Hopp til innhold

Ber om å komme på prioriteringslista: – Vi driver små sykehus hjemme

«Løvemammaene» vil at pårørende og assistenter til alvorlig syke barn skal få covid-19 vaksinen tidligere. Om de får det, er avhengig av hvor de bor.

Elin og sønnen William (9).

Elin Gunnarsson er redd for hva som vil skje med sønnen William (9) dersom hun blir koronasyk.

Foto: Privat

– Pårørendes viktige innsats blir ikke anerkjent. Det er vaksineringssaken et bevis på, sier Elin Gunnarsson.

Hennes ni år gamle sønn, William, har en alvorlig og sjelden muskelsykdom. Han har hull i halsen, og må være tilkoblet respirator. William trenger kontinuerlig og omfattende omsorg – i tillegg til familien, er det brukerstyrt personlig assistent (BPA) til stede 24 timer i døgnet.

William er kognitivt frisk. Men kroppen begrenser ham. Hverdagen var allerede før korona preget av begrenset bevegelsesfrihet. Nå har dagene blitt mer isolerte, og frykten for smitte går aldri helt vekk.

Ingen i hjemmet er vaksinert mot covid-19.

– Hvis jeg blir sengeliggende, blir garantert også noen av assistentene våre det. Da er det ingen som kan ta vare på barnet mitt, sier Gunnarsson.

Kan ikke erstattes

Organisasjonen «Løvemammaene», som Gunnarsson er medlem av, sendte i slutten av desember et brev til Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet og Folkehelseinstituttet (FHI).

De ber om at omsorgspersoner og assistenter for barn med store pleie- og omsorgsbehov defineres som helsepersonell og kommer med på prioriteringslista for koronavaksinen.

«Dette er foreldre som sitter med spesialkompetanse på sine barn. Det er foreldre som ikke kan erstattes verken med andre foreldre eller personell fra kommunen. Dette er hjem hvor ingen kan gå inn å overta omsorgen for barna i en periode hvor foreldrene er syke, uten vesentlig og langvarig opplæring», heter det i brevet.

William (9) har en alvorlig muskelsykdom. Han får støtte av foreldre og BPA-assistenter 24 timer i døgnet.
Foto: Privat
Foto: Privat

Barn som William, som er under 18 år, er foreløpig ikke anbefalt å ta vaksinen. I Gunnarssons tilfelle er ønsket at både hun og BPA-assistentene hjemme hos dem får den.

– De er ikke med noe sted på prioriteringslisten, da de ikke er sykepleiere som går inn i BPA-ordningen til vanlig. Og vi foreldre forventes bare å stå i oppgaven vi har blitt tildelt, og at ingen tar vare på oss.

FHI viser til kommunene

«Løvemammaene» har foreløpig ikke fått tilbakemelding på brevet. FHI-direktør Camilla Stoltenberg er en av adressatene.

– Det de ønsker seg er berettiget, og det er et brev som gjør sterkt inntrykk. Det gjør oss oppmerksomme på de krevende utfordringene folk må leve med når de ikke får vaksinen med en gang, sier Stoltenberg til NRK.

Hun understreker at prioriteringslista tar utgangspunkt i hvem som har høyest risiko for å bli alvorlig syke og dø av covid-19. Videre skal utvalgte grupper helsepersonell vaksineres tidlig, for å sikre kapasiteten i helsetjenesten og dermed bidra til å hindre alvorlig sykdom og død.

Siden begynnelsen av januar har kommunene hatt mulighet til å bruke inntil 20 prosent av vaksinedosene på helsepersonell, forklarer Stoltenberg. Det er kommunene selv som prioriterer og velger hvem som skal få vaksinen først, i tråd med målene for vaksinasjon.

– Det kan godt tenkes at det i en del kommuner vil være slik at de ser på det som avgjørende for kapasiteten at pleiepersonell vaksineres. Foreløpig er ikke pårørende prioritert. Men vi har en løpende diskusjon om hvordan vi prioriterer innen rammene regjeringen har satt, sier Stoltenberg.

Assistenter til alvorlig syke barn kan prioriteres for vaksiner, dersom kommunen vurderer det slik. Pårørende er ifølge FHI ikke på prioriteringslista per dags dato.

Disse pårørende mener at de har en funksjon som helsepersonell. Har dere gjort en vurdering av det?

– Nei, vi har ikke gjort en vurdering av det, og hvis vi skal vurdere dette bør det involvere flere, blant annet Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet, sier Stoltenberg.

Camilla Stoltenberg

Det er kommunene som prioriterer hvem som skal få vaksinen først, i tråd med målene for vaksinasjon, sier Camilla Stoltenberg.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Det er kommunene som prioriterer hvem som skal få vaksinen først, i tråd med målene for vaksinasjon, sier Camilla Stoltenberg.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Dette til tross for at utvalgte pårørende som er å anse som uunnværlig omsorgs- eller pleieperson er prioritert for koronavaksine i Danmark.

Denne gruppen er like bak utvalgte personer med tilstander som medfører særlig risiko for alvorlig sykdom ved covid-19 på den danske prioriteringslista – men foran personer i alderen 80–84 år.

Ulik tolkning i kommunene

NRK har kontaktet fire kommuner i landet for å høre om de vil vaksinere pårørende og assistenter til alvorlig syke barn: Karmøy, Moss, Orkland og Oslo. Kommunene er valgt ut basert på at styremedlemmer i «Løvemammaene», med assistenter i hjemmet, er bosatt her.

Hvem som prioriteres for koronavaksine, varierer mellom kommunene.

Karmøy kommune opplyser at helsepersonell som pleier alvorlig syke barn er inkludert i prioriteringen, men at de ennå ikke har avklart om pleiepersonell som ikke er registrert helsepersonell skal inkluderes i prioriteringen.

– Dette vil vi avklare nærmere med sentrale myndigheter, skriver kommuneoverlege Katrine Marie Haga Nesse.

Om pårørende opplyser kommuneoverlegen at de ikke prioriteres foreløpig, med mindre de skal defineres som helsepersonell.

Moss kommune opplyser at de følger FHIs føringer og prioriterer helsepersonell som faller inn under deres kriterier. Hvem som prioriteres, vil derfor kunne variere. På spørsmål om de vil prioritere pårørende, skriver kommuneoverlege Kristian Krogshus:

– Vi opplever at FHI er tydelige på at det kun er utvalgt helsepersonell som kan prioriteres for vaksine, mens alle andre må vente til det er deres tur.

I Orkland kommune vil de i utgangspunktet prioritere alle assistenter eller pleiepersonell til kronisk og alvorlig syke barn og voksne, opplyser smittevernoverlege Peter Melien Trojanowski.

– Dette inngår i våre prioriteringslister for helsepersonell som yter helsetjenester i hjemmene. Vi har vurdert dette med grunnlag i at det er vanskelig å erstatte personell med spesialkompetanse for en allerede sårbar gruppe, skriver han.

Pårørende som er å regne som pleieperson vil prioriteres sammen med personell som yter helsetjenester i hjemmene.

– Hvor raskt vi kommer til nevnte gruppe avhenger av tilgangen til vaksiner. Dette styres av sentrale myndigheter, skriver Trojanowski.

Usikkert for Elin i Oslo

I Oslo er det enn så lenge helsepersonell med pasientkontakt som er kritiske for å opprettholde tjenesten som er prioritert, opplyser smittevernoverlege Frode Hagen.

Frode Hagen

Oslo kommune prioriterer helsepersonell med pasientkontakt som er kritiske for å opprettholde, opplyser smittevernoverlege Frode Hagen.

Foto: Anders Fehn / NRK

Oslo kommune prioriterer helsepersonell med pasientkontakt som er kritiske for å opprettholde, opplyser smittevernoverlege Frode Hagen.

Foto: Anders Fehn / NRK

Når det gjelder om pårørende til alvorlig syke barn vil prioriteres, skriver han:

– Hvis foreldre yter helsetjeneste, og de er en del av den kritiske driften som ikke enkelt kan erstattes av andre for å kunne gi tjenester til pasienter, så kan de vaksineres som kritisk helsepersonell.

NRK har spurt Oslo kommune om Elin Gunnarssons sak: Om hun og BPA-personellet som jobber hjemme hos, henne blir prioritert. Dette er foreløpig ikke besvart.

Men Gunnarsson er tydelig: Hun anser seg selv som helsepersonell.

– Hele Norge anser meg som helsepersonell og forventer at jeg skal klare å utføre den jobben jeg gjør. Jeg har samme oppgaver som ernæringsfysiologer, ergoterapeuter, fysioterapeuter, intensivsykepleiere og lungeleger, sier hun og fortsetter:

– Jeg forstår ikke hvordan fortet skal drives hvis jeg ligger syk et sted.

AKTUELT NÅ