Hopp til innhold

Avviser at EU-vedtak kan ramme kebaben

EU-parlamentet og det norske Mattilsynet avviser rapportene i mange europeiske og norske aviser om at kebaben skal være i fare på grunn av en kommende avstemning.

En tradisjonell kebab i pitabrød - også kjent som döner kebab.

En tradisjonell kebab i pitabrød – også kjent som döner kebab.

Foto: Peter Steffen / AP

Anerkjente europeiske aviser som Guardian, Independent og Bild har alle de siste dagene skrevet at en av Europas mest kjente matretter kan forsvinne.

Grunnen er at EU-parlamentet i neste uke skal stemme over et forslag om å tillate å tilsette fosfater i kebab-kjøtt.

Kebabprodusenter ønsker å bruke fosfater som et tilsetningsmiddel i kebabkjøttet for å binde vannet i kjøttet, for å holde det fuktig mens det snurrer rundt på spydet.

I dag er det forbudt å tilsette fosfat i kjøttprodukter i EU, men det finnes noen unntak.

Helsekomiteen i EU-parlamentet sa i forrige uke nei til et forlag om å tillate fosfatbruk fordi de frykter at fosfatene øker faren for hjertesykdommer. I løpet av neste uke skal hele EU-parlamentet stemme over forslaget:

Avviser at det dreier seg om forbud

Både EU-parlamentet og det norske Mattilsynet understreker at det ikke dreier seg om noe forbud, men om eventuelt å ikke å tillate noe som i dag er forbudt.

– Per i dag er det ikke tillatt med fosfat i kebab. Det ble imidlertid vedtatt et utkast til forordning på et møte i september. Forslaget innebar godkjenning av fosfat i dypfrosne kjøttspyd til restauranter og gatekjøkken, sier seniorrådgiver i Mattilsynet ved seksjon fremmedstoffer og EØS, Cecilie Svenning, til NRK.

Også EU-parlamentet understreker på sine danske nettsider at det ikke handler om å forby noe, men om å la være å tillate noe som i dag er forbudt.

Mattilsynet sier det samme til NRK, at fosfat først vil bli brukt i Norge dersom EU-parlamentet vedtar det.

– Forslaget er på høring, før det eventuelt endelig vedtas i parlamentet. Hvis det vedtas vil eventuelle produsenter i Norge som lager slike spyd også få bruke fosfat., sier Svenning i Mattilsynet.

Fosfaten brukes til å holde kjøttet saftig.

Det er viktig å holde kjøttet saftig før det blir skåret av rullen, men produsentene bruker i dag andre midler.

Foto: Michael Probst / AP

Sterke reaksjoner

Kebabprodusenter over store deler av Europa har imidlertid tolket EU-vedtaket som et angrep på selve kebaben.

I Tyskland, der det finnes 16.000 kebabsjapper, har trusselen om et fosfatforbud ført til sterke reaksjoner.

– Hvis EU-parlamentet får det som de vil, vil dette ble en dødsdom for hele döner kebab-industrien i EU, sier Kenan Koyuncu fra Den tyske sammenslutningen av döner kebab produsenter til Bild.

Ifølge Frankfurter Rundschau er det 16.000 kebabsjapper i Tyskland som serverer rundt tre millioner kebaber hver dag, mens Guardian skriver at det i Storbritannia er 20.000 steder som selger 1,3 millioner per dag.

Til sammen arbeider rundt 200.000 mennesker i kebabbransjen rundt om i Europa, skriver Guardian.

Renate Sommer, som sitter i EU-parlamentet for tyske CDU skriver på sin Facebook-side at «et forbud mot fosfat-tilsetning vil ble slutten for döner-produksjon og vil føre til tap av tusenvis av jobber».

Forbundskansler Angela Merkel skjærer kjøtt i Verdens kebabhovedstad, Berlin, under en tilstelning i

Forbundskansler Angela Merkel skjærer kjøtt i Verdens kebabhovedstad, Berlin, under en tilstelning i 2009.

Foto: THOMAS PETER / Reuters

Bruker andre tilsetningsmidler

Den norske næringsmiddelprodusenten Kuraas AS produserer i dag kebabkjøtt på bestilling fra Faraj Asmaro, også kjent som «Kebab-kongen».

Asmaro, som har solgt kebab i Norge siden 1983, sier til NRK at det ikke er fosfat i kebabene hans.

Det bekrefter daglig leder i Kuraas AS, Reidar Kuraas, overfor NRK.

– Du har muligheten til å bruke andre tilsetningsstoffer i stedet for fosfat, sier Kuraas til NRK.

Kebab-utsalg i Sanli Urfa

Sanli Urfa i det sørøstlige Tyrkia er blant tyrkere regnet som kebabens hjemsted. Men det er den vanlige kebaben, og ikke den i pitabrød.

Foto: Kristian Elster / NRK

Tysk – ikke tyrkisk

Kebaben, slik vi kjenner den i Norge er en relativt moderne rett som ble utviklet i Tyskland på 1970-tallet.

Tyrkisk-fødte Kadir Nurman flyttet til Berlin i 1960 og så at det moderne menneske i en travel verden hadde behov for mat som kunne spises mens man var «på farten».

Nurman kom på tanken å putte tyrkisk grillet kjøtt inn i et brød og dermed var «döner kebab», eller «kebab i pita», oppfunnet.

16.000 «kebabsjapper»

Siden Nurman åpnet salgsboden i 1972, har kebabindustrien hatt en eksplosiv vekst, både i Tyskland og ellers i Europa.

Bare i Berlin er det i dag 1000 «kebabsjapper», mens det tilsvarende tallet for hele Tyskland er 16.000.

250 selskaper lever av å levere til kebabproduksjonen, og daglig blir rundt 600 tonn kjøtt satt på spidd bare i Tyskland.

Industrien omsetter for rundt 3,5 milliarder euro – rundt 28 milliarder norske kroner – i året.

AKTUELT NÅ