Helsearbeidere varsler kommunen, sier de ble presset på jobb med symptomer på covid-19

– Når Norge innfører svært strenge smitteverntiltak, stenger Norge ned, sier at sykehjemmene skal stenge for besøk, så er det helt motstridende å innkalle syke arbeidstakere og utsette pasientene for en dødsrisiko, sier advokatfullmektig i Andenæs Aaløkken Veum Advokatfirma, Synne Bernhardt.

Bernhardt har på vegne av åtte erfarne helsefagarbeidere sendt et varsel til Oslo kommune. I dokumentet skriver hun at de ansatte føler seg trakassert av sykehjemmets ledelse i forbindelse med egen sykemelding.

– Jeg fikk angst

De åtte helsefagarbeiderne sier alle at de har hatt negative opplevelser i forbindelse med oppfølgingen knyttet til sykemelding. En av dem er Rechilda Nilsson.

Nilsson har jobbet som helsefagarbeider i 18 år. Hun var sykemeldt og ble satt i karantene av sin lege fra 20. mars til 3. april på grunn av akutte luftveissymptomer.

Likevel opplevde hun å bli oppringt daglig med forespørsel om hun kunne returnere til arbeid, forteller hun.

– Jeg hadde fått streng beskjed fra min lege om at jeg ikke skulle gå på jobb de neste 14 dagene, sier Nilsson.

Den første runden med sykemelding var så psykisk krevende at hun oppsøkte advokatfullmektig Bernhardt da hun ble syk på nytt i juni.

Denne gangen hadde Nilsson sykemelding fra 5. til 11. juni, men ble innkalt på oppfølgingsmøte på sykehjemmet 9. juni. Det valgte hun i samråd med Bernhardt ikke å møte opp på, fordi hun kunne være smittet av covid-19.

– Jeg fikk angst hver gang telefonen ringte og det var min leder, fordi de presset meg til å komme, det blir et veldig psykisk press, forteller Nilsson.

Ledelsen ved Madserudhjemmet kjenner seg ikke igjen i påstandene i denne saken og ønsker ikke å la seg intervjue, men skriver følgende i en E-post til NRK:

«Vi gjør vårt ytterste for at ikke medarbeidere og beboere skal bli syke med covid-19. Vi har til nå utført 540 tester av medarbeidere og beboere. Alle medarbeidere med indikasjoner på smitte får beskjed om å ikke komme på vakt, blir testet og blir i karantene i påvente av prøvesvar.»

– Følte at jeg måtte gå

Flere ansatte ved sykehjemmet har følt at de har blitt presset av sykehjemmets ledelse til å trosse smittevernloven og smittevernrådene.

Birgitte Møller forteller at hun ble bedt om å møte opp på sykehjemmet til oppfølgingsmøte, til tross for at hun var sykemeldt med luftveisinfeksjon og kunne være smittet av covid-19. Sykemeldingen hadde en varighet på 14 dager.

– Legen sa at jeg kunne ta kommunikasjon over telefon, men jeg følte at jeg måtte gå. Så jeg reiste på det oppfølgingsmøtet, sier helsefagarbeideren til NRK.

Det innebar at hun var nødt til å benytte seg av kollektivtransport til og fra sykehjemmet, selv om hun hadde symptomer på luftveisinfeksjon. Møtet fant sted i samme bygg som beboerne.

Sykehjemmets ledelse skriver til NRK at i de tilfellene de har vært nødt til å følge opp sykefravær, til tross for pandemisituasjonen, er det gjort i tråd med smittevernreglene.

Stoppet lønnen

Birgitte Møller forteller at sykemeldingen hennes ikke ble godkjent og at lønnen ble stoppet som følge av oppfølgingsmøtet. Begrunnelsen var at hun ikke medvirket nok.

– De har et standard skjema, der man må skrive om man kan lese avis, følge beboere på rom, sånne enkle oppgaver. Men når man er 100 prosent sykemeldt, så er man egentlig ikke til stede, og da kan man ikke gjøre disse oppgavene, så derfor ble lønnen min stoppet, forklarer Møller.

Skjemaet som beskrives brukes til å kartlegge den sykemeldtes restarbeidsevne.

I løpet av 14 dagers sykemelding ble Møller innkalt til flere oppfølgingsmøter på sykehjemmet.

– Jeg måtte på et nytt oppfølgingsmøte den siste dagen i sykemeldingen, og da skulle jeg ikke være sykemeldt lengre, så jeg forsto ikke helt hvorfor jeg skulle på oppfølgingsmøte da, sier Møller.

I varselet stilles det spørsmål ved om denne typen sykefraværsoppfølging kan ha utsatt sykehjemspasienter for smitterisiko. Samtidig bekymrer varslerne seg for at bestridelser av sykemeldinger er satt i system i Oslo kommune.

Ledelsen ved Madserudhjemmet skriver til NRK at bestridelser av sykemeldinger er et ytterst sjeldent tiltak.

«Etter at kommunen overtok driften av Madserudhjemmet i 2017 har det vært 600 sykemeldinger. Kun to av disse er bestridt. Det er et ytterst sjeldent tiltak, men noe vi er forpliktet til å gjøre hvis situasjonen tilsier det.»

NRK har kontaktet Helsebyråd Robert Steen, men han ønsker ikke å kommentere eller svare på spørsmål i forbindelse med denne saken.

Sykehjemsetaten i Oslo ønsker ikke å stille til intervju med NRK, men skriver følgende i en E-post til NRK:

«Det vil bli tatt en beslutning i varslingsutvalget om videre saksgang og på hvilket nivå bekymringsmeldingen skal behandles. Sykehjemsetaten må sikre at rettighetene til alle som er parter i denne saken ivaretas i tråd med retningslinjene. Av hensyn til den videre saksgangen kan vi derfor ikke kommentere innholdet i bekymringsmeldingen i media mens den er til utredning»

Økende problem

For Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo kom ikke denne saken som en overraskelse. De er kjent med at sykemeldinger bestrides i kommunen, og opplever det som et økende problem.

– Kanskje spesielt de siste to årene så har det vært et problem som dukker opp oftere og oftere. Tidligere har ikke det vært et problem vi har sett, sier lederen i Fagforbundet Pleie og omsorg, Siri Follerås.

Follerås synes i utgangspunktet at tett sykefraværsoppfølging er bra, men mener at den sykemeldte må møtes med omsorg og tillit.

– Hvis du har en grunnleggende mistillit, så vil vi kalle det sykefraværsforfølging og ikke sykefraværsoppfølging. Det er greit at man skal være tett på den som er syk, men her mener vi at å ringe, be medarbeideren om å komme på jobb uansett hvor dårlig du er, det er ikke noe som noen har noe godt av, sier Follerås.

Også Utdanningsforbundet Oslo får henvendelser fra sine medlemmer om bestridte sykemeldinger.

– Vi vet om tilfeller hvor sykemeldinger bestrides i barnehage og skole, men vi vet ikke omfanget av det. De av våre medlemmer som har opplevd dette opplever dette selvsagt både som en tilleggsbelastning til det å være syk og som et tillitsbrudd, sier Julie von Krogh, rådgiver i Utdanningsforbundet Oslo.

– Dersom det skulle vise seg at det finnes arbeidsgivere som bevist bruker bestridelse som en metode, er dette å sette seg over legens vurdering og også en mistillit til legenes autoritet, som vi finner bemerkelsesverdig, sier von Krogh.