Åpenhjertig forsvarssjef om krig og kjærlighet

Eirik Kristoffersen tar imot oss i kommandantboligen på Akershus festning. Han har bestemt seg for å fortelle hele historien. Om familien og barna han ikke hadde nok tid til, skilsmissene, det planlagte bryllupet, krigshandlinger, årene i Afghanistan og visjonene han har for Forsvaret.

I en alder av 51 år har Eirik Kristoffersen nådd toppen. For en uke siden ble han utnevnt til forsvarssjef og firestjerners general. Det gjør ham til den nest yngste som noen gang har fått en slik stilling i Norge.

– Det er klart jeg er stolt, sier han med et forsiktig smil.

Vil ha uenighet

Kristoffersen er forberedt på at han vil møte motstand. Det skremmer ham ikke. Sansene skjerpes når det blir vanskelig.

Kristoffersen vil at de underordnede skal protestere hvis de er uenige. Generalen ønsker friske diskusjoner helt frem til det tas en beslutning. Først da må de stå samlet.

Eirik Kristoffersen snakker mye om det han kaller Forsvarets grunnverdier. Respekt, ansvar og mot. Som forsvarssjef er han opptatt av at hans underordnede forstår hva det innebærer.

– Jeg vil ikke ha lydighet. Lydige folk er farlige. Jeg vil ha lojalitet. Folk som tør å si ifra når de føler at noe galt, at sikkerheten ikke tas alvorlig nok eller vi beveger oss i etiske gråsoner. Det er de som er lojale. Det er sånne folk jeg satser på, sier han.

Den store dagen

Klokken er 1030 og Eirik Kristoffersen har kommet til den tradisjonsrike Kanonhallen inne på Akershus festning. Sammen med kjæresten Linn Therece Johansen vil han ha en rolig stund før den høytidelige seremonien starter. Kristoffersen smiler mens han strammer slipsknuten. Hun stryker ham over kinnet. Det er en stor dag for dem begge.

Om en halv time skal Kristoffersen overta kommandoen etter avtroppende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Nå er det kun Hans Majestet Kongen som står over ham i det militære hierarkiet.

Arm i arm går de mot paradeplassen. Stemningen er høytidelig. Forsvarets stabsmusikkorps spiller Fedrelandsalmen. Oppe fra øvre del av festningen blir det saluttert med 17 skudd.

– Jeg vil være en tydelig og synlig forsvarssjef. Jeg skal vise soldatene våre at jeg oppriktig bryr meg om dem, forteller Kristoffersen.

Han har allerede varslet endringer. Flere soldater og offiserer skal flyttes opp til Nord-Norge. Det gjelder også toppledere. Målet er at Forsvaret skal være likt organisert både i fred, krise og krig.

– Det er viktig at de rundt meg trives. Jeg blir forbannet på folk som bruker hersketeknikker, særlig mot underordnede. Det kommer jeg aldri til å tillate, forteller Kristoffersen.

Trives best med de nærmeste

Som vanlig startet Eirik Kristoffersen dagen grytidlig med en lang løpetur. Han forsøker å få til en treningsøkt hver dag, gjerne sammen med samboeren.

– Jeg er helt avhengig av treningsøktene. Da får jeg sortert tankene og det gir meg energi, forteller Kristoffersen.

Etter treningsøkten har de en rolig og enkel frokost sammen før Kristoffersen har de første av dagens møter. Kjæresten Linn Therece Johansen er oberstløytnant og jobber i Luftforsvaret. Hun vet hva livet som yrkesoffiser innebærer.

– Det kommer tunge dager og da skal jeg være der for ham. Det er viktig at Eirik har noe som er stabilt ved siden av jobben som forsvarssjef, sier Johansen.

Hun forteller at Eirik Kristoffersen er en sosial person, men trives best med nære venner og familien rundt seg. Utskeielsene består av Caffè latte og kanelboller.

Hjemme er han stort sett rolig og avslappet. Jobben krever mye. Linn Therece forteller at forloveden er behagelig å være sammen med. Det er lite som har irritert henne bortsett fra i starten når han glemte å lukke skapdører og skuffer på kjøkkenet.

– Han gjør meg lykkelig. Det er så mye med Eirik som jeg ikke vil leve uten. Det er måten han elsker meg på, forteller hun.

Om vel et år skal de gifte seg. Det blir Kristoffersens tredje ekteskap. Han har fire barn med sine to ekskoner. Johansen er ti år yngre og har ikke barn fra før.

– Det er ikke vanskelig i det hele tatt. Det vi har er så sterkt. Det er ufiltrert kjærlighet. At Eirik har barn fra før er ikke et problem, men det skaper et savn og en sorg hos Eirik ved at han ikke er så mye sammen med dem som han ønsker, forteller hun.

Droppet feiring

Noen timer etter overrekkelsesseremonien på Akershus festning mellomlander den nyutnevnte forsvarssjefen på Bodø lufthavn. Paradeantrekket er byttet ut med en ordinær arbeidsuniform.

Han droppet å feire utnevnelsen sammen med familie og venner. I stedet drar han ut på sitt første besøk som forsvarssjef.

Han er utålmodig og vil komme i gang. Det er mye jobb som skal gjøres. Utålmodigheten er en av hans styrker. Den kan også være en av hans største utfordringer.

Eirik Kristoffersen kunne valgt annerledes. Han kunne besøkt en av hæravdelingene, kampflybasen på Ørland eller spesialjegerne på Rena der han nærmest har legendestatus. Der ville han blitt møtt med stormende jubel på sin første arbeidsdag.

Han drar i stedet til Andøya flystasjon som er vedtatt nedlagt. Blant mannskapene er det dårlig stemning. Flere har signalisert at de ikke vil bli med over til den nye flybasen på Evenes. Som forsvarssjef er det Kristoffersen som skal gjennomføre nedleggelsen. Han vet at misnøyen vil rettes mot ham.

Det er likevel dit han drar på sitt første besøk. Kristoffersen vil møte mannskapene. Besøket på Andøya og Evenes går over to dager. I samtaler med de tillitsvalgte forteller Kristoffersen at han forstår frustrasjonen. Han forventer ingenting, men håper de vil være med videre. Han vil gjøre det han kan for å skape motivasjon.

– Det sier mye om ham at det er hit Kristoffersen kom noen timer etter han tok over kommandoen. Han er god på dette. Se folk og lytte til dem. Det gjør det litt lettere for oss å akseptere endringene som kommer, forteller en av de ansatte på flystasjonen etter møtet med Kristoffersen.

De har inntrykk av at den nye sjefen ikke vil tilbringe mer tid bak skrivebordet enn nødvendig. I stedet vil han være ute hos dem som gjør jobben. Det er dem han bryr seg om.

Livets utfordringer

Alt har en pris. Det er ingen som gjør karriere i Forsvaret uten at det krever noe av dem. Det gjelder også Eirik Kristoffersen. Som styrkesjef opplevde han å miste en nær venn og medsoldat i kamp.

Ansiktet får også et sørgmodig drag når han kommer inn på hva han har ofret på veien frem mot jobben som forsvarssjef. Gjennom flere år var han mer i Afghanistan og i tjeneste enn han var hjemme hos barna i Elverum.

Kristoffersen går ikke med på at det var egoisme som var drivkraften. I stedet snur han på det og forklarer at det å dra ut i internasjonale operasjoner, det å kjempe i en krig langt hjemmefra, er det stikk motsatte.

– Det er feil å kalle det egoistisk. Politikerne bestemmer når vi skal løse oppdrag for Norge. Det er ikke egoisme å gjør det. Det er derimot et offer å reise ut, både for den som drar og de som er igjen. Jeg fikk ikke vært så mye hjemme med barna som jeg ønsket, og sikkert også burde. Jeg har gått glipp av mange fotballtreninger og foreldremøter, men det var ikke egoisme, sier Kristoffersen.

Ute i avdelingene ble utnevnelsen av Eirik Kristoffersen møtt med applaus. Han er respektert som en høyt dekorert krigsveteran med årelang tjeneste i Forsvarets spesialkommando. Det som likevel gir de høyeste forventningen er beretningene om hans lederstil. Han lytter til alle.

Grad er uten betydning. Menige soldater kan ha erfaringer og betraktninger generaler og admiraler mangler.

Forventningene er enorme. Nå er det opp til Eirik Kristoffersen å innfri dem som nyutnevnt forsvarssjef. Det er hans vakt.