I fysiske butikker og i nettbutikker får man stadig oftere tilbud om å betale på kreditt.
Samtidig har forbruksgjelden som nordmenn betaler rente på økt hver eneste måned siden i fjor sommer.
Et eksempel fra Ikea viser at selskapets egen bank Ikano krever 34 prosent effektiv rente hvis man vil betale i overkant av 5000 kroner i løpet av ni måneder.
Eksempelet kom opp som forslag til betaling da NRK skulle handle i Ikeas nettbutikk.
Forbrukerrådet advarer husholdningene om å inngå slike avtaler, fordi kostnaden er svært høy.
– Dette er dyr gjeld, og den gjelden vi skal betale først hvis vi allerede har den. Hvis vi ikke har den, skal vi unngå den, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet.
– Bør unngå
For det er dyrt å handle med penger man ikke har.
– Hvis man forstår tallene, er det lett å se at dette koster mye, sier Jensen.
Og tall fra Finansportalen viser at mindre beløp som betales tilbake over forholdsvis kort tid kan få ekstremt høye effektive renter, opp til flere hundre prosent.
Kundeansvarlig Petra Hagen i Ikea sier at få av deres kunder benytter seg av tilbud om å betale mindre beløp i månedlige avdrag – og at selskapet tilbyr ulike former for betalingsløsninger.
Å låne til varekjøp på Ikea er vanligere på større innkjøp, som for eksempel nytt kjøkken. Da er gjerne både låneperioden lengre og renta betydelig lavere.
– For noen vil selvfølgelig en rente på 30 prosent være veldig dyrt, og noen vil absolutt ikke vurdere det tilbudet. Vi vil ikke oppfordre noen om å ta opp et lån for å handle hos oss, og havne i en økonomisk vanskelig situasjon, sier Hagen.
Styringsrenta i prosent
Styringsrenta settes åtte ganger i året av Norges Bank. Styringsrenta styrer rentene i bankene, og påvirker dine boligutgifter. Målet med å sette opp renta er at de høye prisene skal gå ned igjen.
Prognosen forteller oss hvordan Norges bank tror renta vil utvikle seg fremover.
Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån
Forbruksgjelden vokser etter flere år med fall
Den rentebærende forbruksgjelden falt jevnt i to og et halvt år frem til i fjor sommer, viser tall NRK har fått fra Gjeldsregisteret.
Da snudde trenden nedover. Ved utgangen av februar i år var gjelda nesten 4 milliarder kroner høyere, og utgjorde da 127,3 milliarder kroner.
Daglig leder Egil Årrestad venter at gjelden vil fortsette å stige.
– Husholdningsbudsjettene krymper og man har behov for å opprettholde forbruket eller ha kortsiktig finansiering av nødvendige husholdningskostnader. Så ting tyder på at den trenden vil fortsette, sier han.
Kredittkortgjelden er dyrest
Mange bruker forbrukslån til refinansiering av enda dyrere kredittkortgjeld.
Det har vært små endringer i rentenivået på forbruksgjelden det siste året, og den påvirkes i praksis ikke av renteendringer fra sentralbanken.
Gjennomsnittlig nominell rente på forbrukslån var i januar i år 14,2 prosent, mens kredittkortgjelden i snitt kostet 19,7 prosent nominelt.