337 personer har søkt plass på krigsskolene i Norge i år. For fem år siden hadde skolene 1200 søkere, skriver Forsvarets forum i mai-utgaven.
En av fire er kvalifiserte søkere
Krogsskolene er høyskoler som utdanner kadetter til bachelorgrad. For Forsvaret har skolene vært rekrutteringskanalen til yrkesoffiserstanden.
Søknadssvikten skyldes at befalsskolene leverer færre potensielle søkere, at mange befal slutter etter plikttid og at flere opplever avdelingsbefalsjobben som mer attraktiv enn å ta den treårige utdanningen, skriver Forsvarets forum.
Ifølge statistikken fra i fjor er omtrent er fjerdedel av de 337 søkerne kvalifiserte. Det gir rundt 88 kvalifiserte søkere i år. Skolene tilbyr 235 plasser.
- Vi må være ærlige og si at det er en problematisk situasjon, sier Eirik Haslevik, som er med Strat-P-prosjektet - en midlertidig enhet som har analysert personellsituasjonen i Forsvaret.
Vil ikke ha lavere krav
- Vi må ikke slippe inn folk som gjør at merkevaren svekkes. Det bør være et klart signal om at bare de beste kommer inn, sier Haslevik.
For å gå krigsskoleutdanning må man ha befalsutdanning. Oberst Odin Johannessen, sjef ved Krigsskolen, mener at søkergrunnlaget til krigsskolene må bli bredere.
- Vi har to utfordringer: Å få bredere rekrutteringsgrunnlag og å sørge for at det faglige innholdet holder mål, sier Johannessen.
