Fanger lurer narkotester med «ekstrem-cannabis»

Fra fengsler over hele landet rapporteres det nå om både påvist bruk og hyppig mistanke om bruk av såkalte «legal highs», også kjent som syntetiske cannabinoider og syntetisk hasj, som florerer på nettet. Som NRK meldte i går, har Kripos har så langt i år hatt en mangedobling av antall beslag. I motsetning til i flere andre land, står ikke disse stoffene på narkotikalisten i Norge, men er klassifisert som ulovlige legemidler. Til gjengjeld kan den hasjlignende ruseffekten være bortimot hundre ganger så stor som vanlig hasj, og prisen er langt lavere.

Dessuten er den tilnærmet luktløs, og virkestoffet kommer i så mange varianter at det nærmest er umulig å påvise bruken ved urintest. Rett og slett fordi testene ikke er utviklet for et så vidt spekter av virkestoffer.

HAR DU TIPS OM DETTE TEMAET? Kontakt NRKs journalister!

– Disse stoffene gjør det veldig vanskelig for oss. På den ene siden er dette utrolig sterkt, og de som er ruset får LSD-lignende tripper, blir paranoide og er skikkelig ute. Så tar vi urinprøver, som ikke gir utslag. Da er vi like langt, sier operativ leder ved Stavanger fengsel, May Olsen, til NRK.no.

– Innsatt tok overdose

I Hamar fengsel måtte ansatte tidligere i høst kjøre en innsatt til legevakt i hui og hast, etter å ha funnet mannen liggende med kramper på cellen.

Det man fryktet var et epilepsi-anfall, viste seg å være en tilnærmet overdose av syntetisk hasj.

Det kreves ifølge norske helsemyndigheter vanligvis ikke mer enn mellom 2,5 og 10 miligram for å oppnå en komplett ruseffekt. Folkehelseinstituttet frykter dødsfall i Norge dersom bruken her fortsetter å øke.

– Det var litt skremmende, både for oss og han. Vedkommende har vært narkoman i mange år, og til tross for de sterke prosentmessige variasjonene i heroin har han aldri bommet med doseringen her. Men det gjorde han denne gangen. Det viser hvor skummelt dette er, sier Børre Engli ved Hamar fengsel til NRK.no.

I Bergen fengsel er det gjort beslag av syntetiske cannabionoider, i tillegg til at flere innsatte har innrømmet bruk etter å ha blitt konfrontert etter å ha vært synlig påvirket. På Østlandet har man ingen konkrete beslag å vise til, men mistanken om bruk er svært hyppig ved flere av regionens fengsler. Nå har man ekstra fokus på observasjon for å avdekke omfanget av den nye rustrenden i fengslene.

• LES OGSÅ: Frykter «ekstrem-hasj» skal ta liv i Norge

– Det er flere, helt uavhengig av hverandre, som gir meldinger om dette. Men til tross for store narkotikaaksjoner med hunder, finner vi store mengder narkotika, men aldri dette, sier Svein Pettersen, leder for Hundepatruljen i Kriminalomsorgen region sørvest og øst til NRK.no.

– Blir truende

De topptrente narkotikahundene klarer ikke å lukte seg frem til stoffene. Men vedvarer problemet, eller syntetiske cannabionoider havner på narkotikalisten, kan det bli aktuelt å trene de opp mot dette. Hundene fikk sist spesialtrening da GHB-bruken eksploderte i Norge.

– En ting er at det snakkes om som «lovlig stein for tre kroner». Men vi frykter også at innsatte som jobber for å holde seg rusfrie, vil få problemer med det når dette kommer inn i fengselet, og de kreftene vi bruker på behandling og motivasjon vil være uten nytte. Det største problemet er at vi ikke får tatt dem, og dermed satt inn tiltak mot problemet. Utviklingen er veldig bekymringsfull, sier Pettersen.

Ifølge May Olsen i Stavanger fengsel er det først og fremst unge innsatte som ruser seg på denne måten. Virkningene er så voldsomme at flere ansatte har følt at det går på sikkerheten løs.

– Flere blir truende, og utruster seg med alt de kan skjule. De blir en fare for seg selv og folk rundt, samtidig som de ikke er i stand til å angi hva de har fått i seg. Og vi har vanskelig for å finne stoffet. Mengden er ikke større enn eksempelvis en knust tablett, sier hun.

Vil avsløre

I fengselsvesenet håper man nå at de syntetiske rusmidlene havner på narkotikalisten. I tillegg setter man sin lit til at det blir utviklet metoder for å påvise rusen i urinprøver. Ifølge overlege Liliana Bachs ved Folkehelseinstituttet jobbes det nå på spreng med dette.

– Vi jobber med saken, men dette er både nytt og omfattende. Så langt kan vi identifisere rundt 15 av variantene, men det er jo bare en liten del av det totale antallet, og vi leter etter flere. Vi følger nøye med på det som beslaglegges i Norge, sier Bachs til NRK.no.

Regionstillitsvalg i Kriminalomsorgen i Bergen, Gjert Tore Gjertsen, mener situasjonen viser hvor vanskelig det er å komme den kyniske bransjen i forkant.

– Det er tydelig at vi har å gjøre med en industri som ligger foran oss, sier han.