«Bestemor» må i karantenehotell – uklart hvem som tar regningen

Karantenehotellene skal ifølge regjeringen komme på plass så raskt som mulig.

Men ingen kan i dag svare på hvor lenge hotelloppholdet skal vare, hvem som skal betale, hvor mange rom som blir nødvendig eller om de reisende skal passes på av vakter.

– Nå jobbes det med hvordan dette blir i praksis. Det viktige er at de som skal inn i landet og har karanteneplikt kan dokumentere hvor de skal bo, og har de ikke et opplegg må de bo på hotell, sier assisterende helsedirektør Espen Nakstad til NRK.

Erna Solberg brukte selv eksempelet om bestemødre da tiltakene ble lagt frem, og karanteneordningen vil gjelde alle som skal på besøk i Norge og ikke har egen bolig der de kan sitte i karantene uten å risikere og smitte familiemedlemmer.

Heller ikke Solberg har klart svar på hvor regningen skal sendes:

– Det har vi en gjennomgang på nå. Men det kan godt hende at du og bestemor må være med på regningen, om ikke hele, så deler av den. Arbeidsgivere må også ta et ansvar, men vi er ikke ferdig med dette.

Regjeringen viser til at arbeidsgivere har ansvar for å sørge for karantenested for ansatte som kommer til Norge for å jobbe.

– Ikke et fengsel

Flere land har brukt hotellkarantene nesten siden pandemien startet i mars.

I Kina blir reisende møtt med fullt smitteutstyr på flyplassen, og fraktet til hoteller i egne busser.

Ingen får forlate rommene i 14 dager.

Mat settes på en krakk utenfor døren.

Så strengt blir det ikke i Norge, ifølge Nakstad. Han viser til at personer i karantene for eksempel kan gå tur utendørs, men ikke gå på butikken eller ta bussen.

– Karantene er ikke et fengsel. Det er mulig å være utendørs når man er i karantene. Du skal ikke oppsøke andre mennesker, og du kan ikke ta offentlig transport eller gå på jobb.

– Blir det vakthold?

– Det er detaljer vi må se på. Det viktige er jo oppfølgingen, at de som er i karantene forstår hvorfor de er i karantene og overholder det.

137.000 ankom i september

I en periode i september reiste 137.000 personer inn i Norge, ifølge tall fra Helsedirektoratet. De fleste – omtrent 90.000 – kom med bil over grensen fra Sverige.

Trolig kommer det også færre reisende nå som Norge har strammet inn reglene.

Hvor mange hotellrom som blir nødvendig å ta i bruk, er det derfor fortsatt ingen som vet.

– Det er veldig usikkert hvor mange som vil ha dette behovet, og hvor mange som vil komme ut fra reisemønster i Europa de neste ukene, sier Nakstad.

Feilet i Australia

I Australia førte ordningen med hotellkarantene til massiv kritikk etter at flere gjester stakk av fra hotellene om natten. Flere ansatte og vakter ved karantenehotellene ble smittet, noe som skapte nye smitteutbrudd.

Systemet lyktes ikke i å stanse importsmitten til delstaten Victoria, er konklusjonen i en høring som ble gjennomført i september.

• 99 prosent av smittetilfellene i delstaten Victorias andre smittebølge kunne spores tilbake til tre smitteutbrudd ved karantenehotellene.
• Den ansvarlige for driften av flere karantenehotell fikk ingen opplæring i smittevern
• Kommunikasjonsproblemer mellom ulike etater gjorde at ingen visste når flyene landet, og hvor mange om bord som trengte hotellrom.
• Karanteneprogrammet kostet 130 millioner australske dollar, om lag 865 millioner norske kroner, og gikk 25 millioner dollar over budsjett.

– Det er alltid en fare for at dette kan glippe, men det blir veldig viktig hvordan folk praktiserer karanteneregler når de kommer fra utlandet nå. Det er så mye smitte utenfor Norge at vi ikke ønsker ekstra påfyll, sier Nakstad.