NRK Meny
Normal

– Viktig med tidlig tilpasset opplæring

I dag fikk statsminister Erna Solberg råd for å gjøre hverdagen lettere for barn med lese- og skrivevansker. Fra pedagoger og dem som selv har dysleksi, var rådet klart: Gi tidlig tilpasset opplæring.

Erna Solberg hadde møte om lese- og skrivevansker

SNAKKET OM EGNE ERFARINGER: Statsminister Erna Solberg har selv slitt med lese- og skrivevansker og fortalte om dette i møtet med andre i samme situasjon.

Foto: Marit Kolberg / NRK

Statsministeren var sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og arbeids- og sosialminister Robert Eriksson vertskap for et møte om lese- og skrivevansker.

Rundt 20 prosent av landets skoleelever sliter med å lese og skrive.

Erna Solberg har selv slitt med dysleksi i oppveksten og fortalte om det på møtet, der blant andre flere elever med dysleksi var til stede. Det samme var forskere, lærere og andre som har engasjert seg i temaet.

– Jeg hadde ikke utfordringer med å lære å lese, jeg hadde utfordringer med å stave. Da ble det mye røde streker og beskjed om at jeg skulle konsentrere meg og jobbe litt mer. Jeg hadde alltid litt dårlig samvittighet for at jeg ikke jobbet mer, men samtidig skjønte jeg ikke hvorfor jeg ikke lærte på samme måten som andre. Jeg følte meg dum på grunn av de røde strekene, sier Erna Solberg.

– Men at man har lese- og skriveproblemer betyr ikke at man er teit. Det er faktisk mange intelligente mennesker som har lese- og skriveproblemer – og da snakker jeg ikke om meg selv.

Dagens møte var ett av flere steder hvor regjeringen vil hente innspill til sin nye lesestrategi, som skal gjelde fra 2015 til 2019.

Laster Twitter-innhold

Kom med innspill

Rektor Petter N. Kristiansen fra Benterud skole i Lørenskog var meget tydelig i sine råd til statsrådene.

Petter N. Kristiansen, rektor fra Benterud skole i Lørenskog

ENGASJERT: Rektor Petter N. Kristiansen mener man ikke kan starte tilpasset opplæring for tidlig, når et barn har lese- og skrivevansker.

Foto: Marit Kolberg / NRK

– Tiltak og grep må tas tidlig, sa han, men ville først fortelle om en gutt han kjente.

Gutten fikk diagnosen i fjerde klasse, men veien fram dit hadde vært lang.

– Han strevde med lesing, og han var lei seg og trist. Moren så gutten stå på bordet og rive ut side på side av leseboka. Han rømte til skogs når elevene i klassen skulle lese høyt, fortalte Kristiansen.

Men da gutten fikk diagnosen, forsto han at han ikke var dum. Siden har han gått på høgskole og fått seg en god utdannelse. Som voksen har han fortalt at han leste fagstoffet sakte og nøye og lærte seg å huske.

Ønsker egne planer

– Derfor må vi ha inn kompetanse om lese og skrivevansker på alle nivåer i skolen.

– Kommunene må ha en plan for kompetanseutvikling. Det å presse en elev til å lese høyt, kan nettopp få en elev til å rømme til skogs, sa han.

Rektoren understreker hvor viktig det er med tidlig innsats.

– Tiltak må komme før nederlagsfølelsen. Store vansker kan bli mindre, skolen må ikke vente og se. Tidlige tiltak er aldri feil.

Martine Røed Nilsen

GA ERNA RÅD: Martine Røed Nilsen (17) vil at unge med lese- og skrivevansker skal få hjelp raskere.

Foto: Marit Kolberg / NRK

Egen studieteknikk

Martine Røed Nilsen var blant dem som var invitert på møtet med statsministeren.

– Jeg synes det er kjempebra at statsministeren tar tak i dette og inviterer både folk som sliter med dysleksi og fagfolk, sier hun etter møtet.

17-åringen fikk påvist dysleksi da hun var 11 år, men mener det burde skjedd tidligere.

– Jeg synes man bør ta tak i at barneskoler bør bli flinkere til å teste folk slik at de kan få hjelp fortere. Man burde konsentrere seg om å oppdage det i tidlig alder, sier hun.

Selv har Martine Røed Nilsen utviklet en egen teknikk for å lære seg ting, selv om lesingen er utfordrende.

– Jeg strever med at det er vanskelig å skrive norsk og bruke reglene. Jeg har ganske god hukommelse, så jeg prøver å memorere mens jeg leser, forklarer hun.

Hva synes du var de beste rådene politikerne fikk i dag?

– Å prøve å få testet barn allerede på barneskolen, i tillegg til å forsøke å utvikle hjelpemidler og tiltak som gjør at dem som sliter, enklere kan ligge på samme linje med resten, sier 17-åringen.

Hun vurderer selv å utdanne seg til å bli grunnskolelærer.

– Da skal jeg være oppmerksom på folk med lese- og skrivevansker, understreker hun.

Kan redusere omfanget

Oddny Judith Solheim er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og har forsket på lese- og skrivevansker.

– Alle som begynner på skolen, skal lære seg å lese og skrive. Men noen strever med å huske og lære bokstavene. Forskjellene vokser fort, og det er vanskelig å ta dem igjen. Å komme godt i gang har stor betydning. Omfanget kan reduseres med tidlige og gode tiltak, i Norge har vi hatt en tendens til å vente og se. Mange lærere synes det er vanskelig å vite hva de skal gjøre, sier Solheim.

– God begynneropplæring er forebygging i seg selv, understreker hun.

– Noe lærere må kjenne til

I likhet med rektor på Benterud skole, er også Anne Marit Valle opptatt av lærerne og deres kompetanse. Valle, som er førstelektor ved Universitetet i Nordland, er utdannet både lærer og forsker.

– Alle lærere bør ha kompetanse i hva lesing og skriving innebærer, fordi alle fag krever den kompetansen. Det er ikke nok at lærerne har kompetanse i å kartlegge slike problemer for å kunne sende eleven videre til hjelp.

Hun avsluttet med å si at lærerutdanningen må legge til rette for at studentene forstår at lese- og skrivevansker er et allment aspekt.

– Det må være noe de må kjenne til uansett hva de skal undervise i, sa Anne Marit Valle.

Statsminister Erna Solberg

FIKK RÅD: Også Erna Solberg sier det er viktig med tidlig tilpasset opplæring, og sier dette er noe regjeringen vil fokusere på.

Foto: Marti Kolberg / NRK

Lover å lytte til rådene

Erna Solberg understreker at selv om man har dysleksi, så nytter det å trene på lesing og skriving.

– Man kan komme veldig langt selv om man har lese- og skrivevansker, og det er ikke noe flaut å snakke om det, sa hun.

Regjeringen lover å lytte til rådene fra deltakerne på dagens møte og å iverksette tiltak tidlig.

– Tidlig innsats er viktig, og derfor vil vi vektlegge lesing og skriving på de første trinnene i barneskolen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Statsminister Erna Solberg peker på mer forskning, utvikling av læremidler og bruken av teknologi som viktige faktorer, men vil ikke være mer konkret på hva som kommer fra regjeringen i lesestrategien neste år.

– Vi har invitert til dette møtet for å få alle ideene. Så skal vi tenke på strategien basert på ideene som er kommet i dette møtet, sier Solberg.

– Hvor lang tid trenger du på det?

– Nå skal vi ha lesestrategien fra 2015 til 2019, så nå må Torbjørn Røe Isaksen jobbe hardt, svarer Solberg.

NRK fortalte i forrige måned at det ikke er et minstekrav i all lærerutdanning av lærerstudentene skal lære om lese- og skrivevansker.

Tørbjørn Røe Isaksen mener det må være et slikt minstekrav.

– Vi har varslet en ny lærerutdanning, en femårig masterutdanning fra 2017, og det er en av de tingene vi er nødt til å vurdere da, sier han til NRK.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen med en penn bak øret

NY STRATEGI: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, for anledningen utstyrt med en penn bak øret, lytter til rådene fra fagfolk og dem som sliter med dysleksi i forkant av regjeringens lesestrategi, som kommer neste år.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger