– Utenlandske kvinner holder ut volden for å bli i Norge

– Det blir jo et maktforhold, for hvis ikke kvinnen føyer seg etter mannens krav, så truer han med å kaste kvinnen ut. Og hun vet at da må hun sannsynligvis ut av landet, sier daglig leder i Krisesentersekretariatet til NRK.

Rundt 370 utenlandske kvinner som er gift med norske menn søker hvert år tilflukt på krisesentre. Smaadahl mener det bare er toppen av isfjellet.

• Drømmen om en norsk ektemann ble marerittet

Slavekontrakter

Hun forklarer at kompleksiteten i volden er stor og at mange av de utsatte kvinnene mangler informasjon og kunnskap om sine rettigheter.

– Det er som en ansatt på krisesenter sa: Det er et under at ikke flere blir drept, for noen blir utsatt for særdeles grov vold. Vi opplever at noen kvinner må ha sex med kamerater og vi opplever at de ikke får nok mat.

Smaadahl har møtt kvinner som viser henne slavekontrakter de er blitt tvunget til å underskrive av sin norske ektemann og som de er blitt fortalt er normale.

– Der står det alle oppgaver hun skal gjøre for mannen og hans familie. Og når du ikke vet noe om de norske forholdene så tror du at dette er normalt.

• Drapssiktet erkjenner å ha skutt kone og stesønn

– Ikke alltid paradis

I 2015 kom fire tusen utlendinger til Norge for å bo sammen med sin norske eller nordiske partner. En tredel av dem var fra Filippinene og Thailand.

– De tror de kommer til paradis i Norge. Men det er ikke alltid paradis her. Noen kan være så heldige at de får bra liv, men noen opplever også bare det vonde, forteller thailandsk-norske Manilla Larsen.

Hun jobber frivillig som juss-ambassadør for Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) for å hjelpe utsatte thailendere som ikke kjenner sine rettigheter.

– De velger å bli i voldelige ekteskap. De fleste ønsker å bli boende i Norge for å få permanent oppholdstillatelse, og det er ingen vei tilbake til Thailand til en non-start, sier Larsen.

I prinsippet må en utlending være gift med samme person i tre år for å få permanent opphold i Norge.

Det finnes likevel en utvei for voldsofre og som norske myndigheter og krisesentre nå informerer aktivt om: De som lever i voldelige forhold kan søke og få opphold under mishandlingsparagrafen før det går tre år.

– Den fungerer slik at kvinnene må dokumentere volden og det må ha vært et gjentagende mønster og så er det betinget av at myndighetene tror på kvinnene. Veldig ofte i et mishandlingsforhold er det ingen vitner, så derfor kan det være vanskelig å dokumentere, sier Smaadahl.