Årsaken til at mange asylsøkere ikke kan tvangsutsendes, er at de mangler ID.
Debatten om tvangsutsending har rast etter at beboerne ved Lier og Fagerli ventemottak
.Under søknadsprosessen til asylsøkere jobber Utlendingsdirektoratet (UDI) med å finne identiteten deres. Men dette er ikke alltid nok.
LES:
LES:
Problematisk prosess
– Dette er mennesker som ikke skal være i Norge, og hvis de ikke reiser frivillig, så kommer vi til å finne en måte å transportere dem med tvang, sier statssekretær i Justisdepartementet, Pål Lønseth (AP), til NRK.no.
Men han innrømmer at prosessen er problematisk.
– UDI finner en mulig identitet på asylsøkerne, men det er ikke tilstrekkelig bevis for å tvangsutsende dem, sier statssekretær i Justisdepartementet, Pål Lønseth (Ap) til NRK.no.
Opprinnelseslandet må godkjenne bevisene for å ta imot de tvangsutsendte.
(Saken fortsetter under bildet)
Norge ville ikke tatt imot
Lønseth mener beboerne på ventemottaket må ta ansvar for sin egen situasjon.
LES:
LES:
– Det er rett og slett ikke mulig å sende hjem mennesker uten identitet. Hvis vi snur det på hodet, så ville ikke Norge tatt imot mennesker uten ID. Det finnes regler for hvem vi kan ta imot.
Lønseth mener likevel at å styrke identitetsetterforskningen er løsningen på problemet.
Uaktuelt med asyl
Han mener det er helt uaktuelt å gi mennesker på ventemottak asyl.
– At det er vanskelig å tvangsutsende noen er ingen grunn til å gi asyl. Det hadde ført til en tilstrømmingseffekt av identitetsløse, og det er urettferdig i forhold til alle som reiser frivillig, sier Lønseth.
Iran har tidligere sagt at de nekter å ta imot tvangsutsendte mennesker.
– Vi har tvangsutsendt flere til Iran, men det er en tidkrevende prosess, sier Lønseth.
LES:
LES:
Nekter å la seg identifisere
Han mener beboerne på ventemottakene har satt seg selv i situasjonen de er i.
– De er på ventemottak frivillig, når de nekter å la seg identifisere. Oppholdet på ventemottak setter livene deres på vent, og jeg vil oppfordre dem til å returnere til sine opprinnelsesland.
To beboere har vært på Lierskogen siden mottaket ble opprettet som utreisesenter i 2006. Ytterligere 13 har vært der i mer enn tre år. Men de fleste av de 141 beboerne har kommet i løpet av 2010, ifølge
Grunnen til at noen av beboerne har vært der i flere år, skal være at de mangler ID.
I desember i fjor var det 171 beboere ved Lier og Fagerli ventemottak. Samtidig bodde 4.300 personer med utreiseplikt i ordinære asylmottak. I tillegg bor 12.000-15.000 avviste asylsøkere privat, går det fram av en rapport utført av NTNU.
Oppretter spesialgruppe
Norske myndigheter oppretter en spesialgruppe som skal arbeide for å få returnert beboerne som var innblandet i opptøyene på ventemottakene.
Spesialgruppen skal bestå av medarbeidere fra Politiets utlendingsenhet (PU) og Utlendingsdirektoratet (UDI).
Det settes nå inn ekstraordinære tiltak for å se på beboernes retursaker.
– Jeg vil understreke at dette er handlinger som ikke kommer til å hjelpe saken til dem det gjelder. De svekker sin sak, sier UDI-sjef, sier Ida Børresen til NTB.
LES:
LES OGSÅ: