Hopp til innhold

Barnelege: – Ingen forskjell på vanlig abort og tvillingabort

Barnelege Trond Markestad ser ingen grunn til å være mer kritisk til at flere norske kvinner som er gravid med tvillinger fjerner ett foster, enn ordinær abort. – En utvikling vi frykter, kontrer professor i barnemedisin.

Trond Markestad.

Barnelege og professor Trond Markestad mener man må ta de samme hensynene ved en tvillingabort som man tar i en vanlig abort.

Foto: Stein Hægeland / NRK

Flere norske kvinner som er gravide med flere foster har reist til utlandet for å fjerne et eller flere. Årsaken er ofte at kvinnene ikke makter tanken på å bli tvillingmødre, ikke at fostrene ikke er friske.

Barnelege og professor i barnemedisin Trond Markestad ser ikke noe problematisk ved det. Han mener kvinner som er gravide med tvillinger må få lov til å fjerne den ene.

– Vi har tross alt selvbestemt abort frem til tolvte uke, så i prinsippet seg jeg ingen vesentlig forskjell på det å abortere ett foster eller å ta en fullstendig abort, sier barnelege og professor i barnemedisin, Trond Markestad, til NRK.

Lege Santiago Barambio

– Kvinnene aborterer en i stedet for å abortere begge, sier lege Santiago Barambio i Barcelona.

Foto: NRK

Lege Santiago Barambio ved klinikken Tutor Médica i Barcelona har tatt imot fire til fem norske par som har kommet til klinikken og vil ta abort på en av tvillingene de bærer på.


Barambio forteller at fostrene kvinnene bærer på er friske, men at kvinnene bare ønsker å få ett barn.

– Må ta samme hensyn som ved vanlig abort

– Den vanlige årsaken til at man velger abort er at man ikke klarer å ha et barn akkurat nå på grunn av sosiale og økonomiske årsaker. Man må ta de samme hensynene ved tvillingabort som man har i utgangspunktet, sier Markestad.

Han legger også vekt på at noen tvillingsvangerskap er en risiko.

Trilling og firlingsvangerskap skjer som regel etter prøverørs- eller hormonbehandling. Mens norske leger ofte nøyer seg med å sette inn bare ett egg, er det vanligere å sette inn flere egg i utlandet. Det øker sjansen for å bli gravid med tvillinger eller flere.

Omkring to prosent av alle fødsler i Norge skjer gjennom prøverørsbefruktning. Selv om han ikke er imot abort av ett av flere fostre generelt, er han opptatt av at muligheten ikke må tas for lett på.

Ola Didrik Saugstad

– Dette reiser et stort etisk dilemma, sier professor i barnemedisin Ola Didrik Saugstad.

Foto: Falch, Knut / SCANPIX

– Vi må vokte oss for å sette inn mange embryo, og så satse på en fosterreduksjon. Det er uakseptabelt, men når det er mer tilfeldig at det blir flere fostre, så må det være lov å ta denne diskusjonen, sier Trond Markestad.

Vil ha diskusjonen frem i lyset

Norsk lov sier ingenting om fosterreduksjon på friske foster er tillatt. Da abortloven ble vedtatt på 1970-tallet var det ikke mulig å avslutte livet til det ene fosteret, og la det andre leve. Barnelege Trond Markestad vil ha mer debatt rundt temaet. Det handler om den enkeltes rett til å bestemme hvordan man vil legge opp livet sitt.

– Etter hvert som teknologien blir bedre står vi overfor nye valg. Vi må våge å ta diskusjonen om familieplanlegging og det å bestemme sin egen fremtid, sier Markestad.

Professor i barnemedisin ved Universitetet i Oslo, Ola Didrik Saugstad, forteller at fosterreduksjon oppstod på midten av 1980-tallet i forbindelse med at man fikk nye teknikker for å bekjempe barnløshet.

– Prøverørsbefruktning og hormonbehandling førte til at man fikk flere tvillinger og trillinger. På slutten av 1980-tallet fant man ut at ved å abortere ett eller flere av fostrene, kunne man redusere problemer som kan oppstå, blant annet at barna blir født for tidlig, sier Saugstad.

– Kan føre til et stort press for kvinnen

Nå jobber Helsedepartementet med å ta stilling til om kvinner som er gravide med to eller flere friske fostre kan abortere noen, mens de beholder andre. Saugstad oppfordrer regjeringen til et lovforslag som går imot en slik praksis.

– Tvillinger har noe økt risiko for å bli født for tidlig, men hvis begge fostrene er friske er den medisinske prognosen veldig god, sier Saugstad.

– Jeg tror både norske og internasjonale fagmiljøer frykter en utvikling der dette skal gripe om seg. Det er ikke noe medisinsk grunnlag for en slik praksis, sier Saugstad.

Han syns det er viktig at politikerne kommer på banen og har noen meninger, slik at man får på plass noen retningslinjer.

– Dette reiser et stort etisk dilemma. Prosedyren har en relativt høy risiko for spontanabort av det friske barnet. Dessuten kan det utsette kvinnen for et stort press. Det kan bli tøft å ta stilling til slike prosedyrer og spørsmål, og vi vet ikke hvilke langtidsvirkninger dette har på kvinner, sier han.

AKTUELT NÅ