NRK Meny
Normal

Mener nødnettet besto testen i Oslo 22. juli

Politiet, brannvesenet og helsepersonell fikk problemer med det nye nødnettet da de nærmet seg Utøya 22. juli. Men i Oslo-området virket nødnettet som det skulle, viser en ny rapport.

Brannmann Bjørn Arnesen kommer hit, men ikke lenger

FØRSTEMANN PÅ PLASS: Bjørn Arnesen var den første brannmannen som kom til Regjeringskvartalet etter terrorangrepet den 22. juli.

Foto: Amund Aune Nilsen / NRK

– Jeg løp opp trappa her og bortover Grubbegata. Det var et forferdelig syn som møtte meg, forteller brannmann Bjørn Arnesen til NRK.

Brannmann Bjørn Arnesen ved Grubbegata

STENGT PÅ UBESTEMT TID: Regjeringskvartalet ligger bare et steinkast unna Oslo hovedbrannstasjon, hvor Arnesen jobber. Gaten vil trolig være en anleggsplass i flere år fremover.

Foto: Amund Aune Nilsen / NRK

Han var den første fra sin etat som kom til Regjeringskvartalet etter at terrorbomben smalt den 22. juli. Avstanden fra arbeidsstedet, Oslo hovedbrannstasjon, er bare noen få meter.

Portene i hovedbrannstasjonen var nede, og brannvesenet fikk ikke ut bilene som er utstyrt med radioutstyr. I kaoset tok Arnesen heller ikke med seg en radio da han løp ut fra hovedbrannstasjonen.

– Normalt skal jeg ha en radio på meg, slik at jeg kan snakke både med andre i brannvesenet og de andre etatene gjennom nødnettet. Jeg fikk derimot tak i en radio etter hvert, og jeg mener nettet fungerte bra denne dagen, sier brannmannen.

I de mest hektiske periodene hendte det likevel at han ikke kom igjennom.

– Å ikke komme igjennom i slike kritiske øyeblikk oppleves som frustrerende der og da, sier Arnesen.

Saken fortsetter under bildet

Regjeringskvartalet

KRIGSSONE: Slik så det ut i Grubbegata, ned mot Regjeringskvartalet, etter terrorangrepet.

Foto: Morten Holm / SCANPIX

80 pst. av kapasiteten brukt

I en ny rapport har Direktoratet for nødkommunikasjon sett på bruken av det nye nødnettet, som lar nødetatene brann, politi og helse kommunisere med hverandre, den skjebnesvangre dagen.

En av konklusjonene er at milliardprosjektet fungerte som forventet, selv om samtaletrafikken ble tre ganger så høy som normalt rett etter at bomben gikk av.

Mens brannfolk, politi og helsepersonell jobbet på spreng i Oslo-området den 22. juli, overvåket direktoratet situasjonen for nødnettet fra sine lokaler i Nydalen i Oslo.

– I snitt ble 80 prosent av kapasiteten i nødnettet brukt da det sto på som verst 22. juli. Det var ledig kapasitet nesten hele tiden, sier Dagfinn Sjøvik til NRK.

Han leder utbyggings- og prosjektavdelingen i direktoratet som har ansvaret for innføringen av det nye nødnettet i Norge.

– Vi hadde noen topper mellom 17.15 og 17.30, hvor noen brukere fikk ventesignal, sier driftsleder Terje Myhre i direktoratet.

Radioene har mange ulike såkalte samtalegrupper. En av disse er etatenes fellesgruppe «Redning 1», som skal brukes til kritisk informasjon på tvers av etatene ved utrykning og ved første rapportering fra skadested. Når tidsbruken for alle samtaler er lagt sammen, ble samtalegruppen brukt i vel syv minutter.

Nesten 1000 radioterminaler tilknyttet nettet ble registrert i bruk i Oslo sentrum 22. juli.

Saken fortsetter under bildet

Dagfinn Sjøvik i Direktoratet for nødkommunikasjon viser totalbelastningen i nødnettet 22. juli

LEDIG KAPASITET: – I snitt ble 80 prosent av kapasiteten i nødnettet brukt da det sto på som verst 22. juli, sier Dagfinn Sjøvik i Direktoratet for nødkommunikasjon.

Foto: Amund Aune Nilsen / NRK

Ferdig i 2015

Radio fra produsenten Motorola til bruk i det nye nødnettet

STANDARDRADIO: Denne modellen er valgt som felles standard radio til nødnettet.

Foto: Amund Aune Nilsen / NRK

Det er allerede godt kjent at nødetatene fikk problemer med nødnettet da terroren begynte å utspille seg på Utøya.

Nettet er foreløpig bare er bygget ut i Oslo og Akershus, mens Utøya ligger akkurat over grensen til Buskerud fylke. Det er basestasjoner ved Sollihøgda rett over grensen til Akershus, og på disse ble det registrert noe under 300 radioterminaler 22. juli. Men når noen var på nødnettet og andre ikke, skapte det utfordringer.

Hele nettet skal, etter mange forsinkelser, være ferdig utbygget innen utgangen av 2015. Prislappen for andre byggetrinn av det nye nødnettet er på 4,7 milliarder kroner. I første byggetrinn har det allerede vært en del overskridelser.

Åpner for tidligere bruk

Nina Myren, fungerende direktør i Direktoratet for nødkommunkasjon

KLARSIGNAL: Nina Myren, fungerende direktør i Direktoratet for nødkommunikasjon, vil ikke stoppe nødetater som vil begynne å bruke nødnettet før det er helt ferdig utbygd.

Foto: Amund Aune Nilsen / NRK

– Selv om det vil ta tid å få bygget alt helt ferdig med full dekning, ser vi gjerne at etatene tar i bruk nødnettet så tidlig som mulig. Hvis for eksempel et politidistrikt mener at nettet i sitt område begynner å bli godt nok, skal ikke vi stoppe dem, sier Nina Myren, fungerende direktør i Direktoratet for nødkommunikasjon til NRK.

Norge var i europeisk målestokk sent ute med å vedta nødnett-utbygging, og ingen andre land i Europa har trolig brukt så lang tid på å teste det ut.

– Det nye nødnettet må finne sin plass etter hvert og tilpasses sammen med brukerne, fastslår Myren.

Flere brukergrupper som har funksjoner i beredskaps- og redningsarbeid kan komme til å bli brukere av nettet.

– Blant annet skal vi se på om Forsvaret skal kobles opp mot nødnettet. Allerede i dag kan andre enn etatene bruke nettet, for eksempel har vi testbrukere fra frivillige organisasjoner, forklarer Sjøvik.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger