– Det virke som om domstolen tar for gitt at når flerkulturelle menn begår drap, så begår de æresdrap, forteller jurist Nasim Karim til NRK.
Hun har studert 112 partnerdrapssaker fra de siste 30 årene for å finne ut hvilken betydning gjerningsmannens bakgrunn har for straffeutmålingen.
– Jeg har sett at det er en forskjell i straffeutmålingen på tre til fem år. Straffen for et partnerdrap ligger på rundt 12 til 15 års fengsel, mens straffen for partnerdrap begått av minoritetsmenn har gjerne begynt på 15 år og oppover, sier Karim.
I avhandlingen hennes «Partnerdrap – familietragedie eller æresdrap», kommer det fram at gjerningsmenn med minoritetsbakgrunn risikerer strengere straff i saker der ære antas å ha vært motivet, selv om mange av sakene dreier seg om samlivsbrudd eller barnefordeling.
– Må være sikre på hva vi straffer
– Lovgiver har kommet med uttalelser om at æreskriminalitet skal straffes strengere, men samtidig så mangler definisjonen på hva æreskriminalitet er, påpeker Karim, som mener at dette åpner for at domstolene kan tolke et drap som æresdrap uten at det er det.
Karim har vært særlig opptatt av æreskultur og æresdrap siden hun skrev boka «Izzat – for ærens skyld» i 1996. Hun mener det er en gjennomgående tendens at minoritetsmenn havner i øvre del av skalaen når det kommer til straffeutmåling.
Straffen utmåles ikke bare etter brutaliteten i saken, men også etter hvor moralsk forkastelig handlingen og motivet anses å ha vært. Det er for så vidt greit, men da må vi også være sikre på at det faktisk er det vi straffer, sier hun.
– Kan være at handlingene er grovere
Forsvarsadvokat Harald Stabell mener problemstillingen er interessant, men får det ikke til å stemme med egne erfaringer i slike saker.
– Det kan på ett vis være riktig. Ved drap skal domstolene i Norge normalt ikke legge vekt på kulturell bakgrunn hos tiltalte og eventuelt æresdrap ved straffeutmålingen, noe jeg mener er en riktig forståelse, sier han.
At avhandlingen viser at straffene i saker der gjerningsmannen har minoritetsbakgrunn ligger høyere, mener Stabell kan ha sammenheng med at handlingene i seg selv vurderes som grovere.
– Jeg tror ikke det er slik at betegnelsen æresdrap i seg selv er straffeskjerpende, men disse handlingene er ofte så alvorlige og kritikkverdige at det må en strengere straff til. Det at det blir definert som æresdrap skal ikke tas hensyn til isolert, avslutter Stabell.
