– Mindre muslimhets etter 22. juli

– Det endret seg dramatisk da det viste seg at en hvit mann hadde begått disse handlingene, og at hans mål var å ramme det flerkulturelle Norge, sier den norsk-pakistanske venstrepolitikeren.

Men i timene mellom bomba smalt i Oslo og politiet kunngjorde hvem gjerningsmannen var, ramlet det inn skjellsord mot muslimer på Facebook-profilen hans. Nordmenn som var mørke i huden ble ropt «terrorist» etter på gata.

– Selv synes jeg det var ubehagelig å møte øynene til folk på nærbutikken, forteller Raja.

– Alle føler det samme tapet

Men sent fredag kveld kom nyheten om at en hvit nordmann fra Skøyen i Oslo sto bak bomba i Oslo og den kaldblodige massakren mot AUFs sommerleir på Utøya.

Ifølge teksten 32-åringen la ut på internett rett før terrorhandlingen var han inspirert av et enormt hat mot det flerkulturelle samfunnet generelt og muslimsk innvandring spesielt.

• Les også: – Flere likhetstrekk mellom Behring Breivik og Osama bin Laden

– Vi hadde sett så mye stygt, og det hadde blitt ufattelig vanskelig for hverdagsmuslimer, dersom gjerningsmannen het Mohammed og ikke Anders, sier Abid Raja.

Men i dag, to måneder etter terrorangrepet, forteller norske muslimer NRK.no har snakket med at de opplever at det norske «Vi-et» har vokst.

- Alle føler det samme tapet over å miste venner, slekt og medborgere – vi er alle en del av det norske «vi», sier forfatteren og samfunnsdebattanten Mahmona Khan.

I fjor startet hun en rundreise til ulike skoleklasser for å snakke om hva det betyr å være norsk.

Før svarte de fleste «et land i Asia» når hun spurte hvor de tror hun kommer fra. Nå sier elevene «Norge».

– Jeg føler virkelig at det er en endring på gang blant de unge, sier Khan til NRK.no.

«Den tause frykten»

Samtidig forsøker hun å skyve vekk tankene på terroristens hat.

– Han ville ikke ha oss her. Hva har jeg gjort? Hva har mine barn gjort? Jeg prøver å unngå den tankegangen.

Tidligere i år røpet hun sin innerste frykt i et essay publisert i boka «Utilslørt - Muslimske råtekster».

Der forteller hun hvordan jødeforfølgelsen som beskrives i Anne Franks Dagbok satt dype spor i henne som barn. Selv om oppveksten på Romsås i Oslo var trygg og god, kjente hun på frykten for krig og forfølgelse.

Etter terrorangrepet mot London i 2005, der gjerningsmennene var muslimske briter, kom marerittene tilbake.

«Jeg forsøkte å gjemme ungene, sto klar til å rømme idet de fant Koranen. Jeg våknet kaldsvettende og oppgitt over min egen redsel,» skriver Khan i essayet «Den tause frykten».

– Er du mer redd, nå?

– Både ja og nei. Mest nei, for jeg opplever at vi står samlet mer enn noen gang før.

Overlevde massedrapene

Samtidig mener Khan at det må være lov å si høyt at man er redd – også for de som sitter hjemme i sofaen og frykter at muslimer skal ta over landet.

– De har blitt latterliggjort og ignorert, men deres frykt er like relevant. Vi må møte den redselen med dialog.

21 år gamle Munir Jaber er enig.

For åtte uker siden unnslapp fylkessekretæren i Oslo AUF å massedrapsmannens kuler på Utøya.

Han har nettopp avslutta en kort, men intens valgkamp. Nå begynner den viktigste kampen.

– Det blir vår oppgave å virkelig skape et samfunn der mennesker ikke skal frykte angrep, eller diskriminering, eller å bli skjelt ut på gata.

• Les også: – Valgkampen drar meg tilbake til hverdagen

Samtidig understreker han at samhold ikke kommer automatisk. Det er ikke nok at politikerne holder fine taler – folk må ta grep selv.

– Det handler om det smilet du gir til fremmede på gata, kanskje hjelper du ei dame som bærer for tungt, eller du reiser deg for noen med tung sekk på bussen, sier han.

Grumset er her ennå

Men det er ikke alltid nok å være hyggelig. Rasisme, fordommer og fremmedhat forsvant ikke fra Norge 22. juli.

I august meldte NRK at AUF’ere og SV’ere som sto på stand opplevde flere tilfeller av grov sjikane i løpet av valgkampen.

Nylig fortalte TV2 om bestemora som sender brev til norske muslimer der hun hyller Behring Breivik. Organisasjonen Stop Islamiseringen av Norge holder fortsatt appeller, og lederen hevder de har fått flere medlemmer siden 22. juli.

– Det er fortsatt mennesker der ute som har skremmende holdninger mot muslimer og islam, sier Mehtab Afsar, lederen for Islamsk Råd Norge.

• Les også: – Motbydelig at de skyldte på muslimer kun timer etter angrepet
• Les også: Islamsk råd sørger etter terroren

– Men på generell basis har man endret synet på muslimer i Norge, vi blir ikke lenger sett på som en homogen gruppe.

Når han snakker med folk i Oslo nå opplever han større forståelse for at islam ikke forsvarer vold eller terrorisme.

– Når jeg holder foredrag sier jeg at Norge og det norske samfunnet er de første referansene for meg. Jeg er muslim, men jeg er først og fremst borger av det norske samfunnet, sier Afsar.

– Jeg får mer forståelse for det nå.

• Les også: Frp-topp føler seg uthengt som terrorist-sympatisør
• Les også: Høyrevridd blogger tar selvkritikk etter massedrapene