La narko-lovregel død – nå slår politiet alarm

I mellomtiden har man ikke klart å få til et fungerende system som gjør at potensielt svært farlige stoffer blir fanget opp av straffeloven, mener leder for Norsk Narkotikapolitiforening, Lars Holmen.

– Vi har mistet et viktig verktøy for å jobbe effektivt mot denne bransjen og gjøre en god nok jobb, sier Holmen til NRK.no.

– Mange saker henlagt

Som NRK meldte nylig, melder Kripos om en eksplosjon i beslag av såkalte syntetiske cannabinoider. Stoffene, også kjent som «syntetisk hasj», «spice» og «legal highs», er kjemisk fremstilt med virkestoffer som som tilsvarer THC, hovedvirkestoffet i cannabis. Den dramatiske forskjellen er at den hasjlignende rusen er langt sterkere enn den organiske, det er vanskelig å dosere og avdekke bruken – men enkelt å bestille på internett. I Norge er ikke stoffene på narkotikalisten, men klassifisert som ulovlige legemidler.

• HAR DU TIPS OM DETTE TEMAET? Kontakt NRKs journalister!

Tidligere har politiet støttet seg på den såkalte derivatregelen i saker hvor det dreide seg om stoffer som er kjemisk lik et stoff på narkotikalisten. Den åpner for at avarter, såkalte derivater, av narkotikske stoffer kan etterforskes etter straffeloven. Men da bruken av syntetiske cannabinoider skjøt i været i Norge i år, var denne regelen i praksis lagt død.

Det skjedde etter at Høyesterett i fjor vår frikjente en mann som i tingretten var dømt for innføring og oppbevaring av to kilo fenazepram, som har narkotisk virkning på linje med valium og vival, og kjemisk struktur svært lik stoffer på den norske narkotikalisten. De sakkyndige var uenig om hvorvidt derivatene må være kjemisk like det narkotiske, eller om de må avledes eller dannes av et annet stoff.

Med utgangspunkt i denne usikkerheten besluttet Riksadvokaten en knapp måned senere at derivatregelen ikke lenger skulle danne grunnlag for etterforskning og påtale.

– Før dette skjedde, førte denne regelen i svært betydelig grad til påtalesaker, men når regelen ble lagt død, ble store beslag lagt bort og mange saker henlagt, sier Lars Holmen.

– Havner bakpå

I fraværet av derivatregelen, hviler det etter Holmens syn et tungt ansvar på Legemiddelverket med å få ført opp flest mulig av de nye, potensielt svært farlige stoffene på narkotikalisten. Mandag opplyste Legemiddelverket at det snarlig vil bli sendt ut høring om å føre opp 10-20 nye slike stoffer på listen, men Holmen syns det går for sakte.

– Det er ingen hemmelighet at jeg syns at Legemiddelverket må få fortgang på dette feltet. Vi skulle gjerne sett at de ristet litt i hodeputen sin, sier Holmen.

I mellomtiden oppstår det etter hans syn et strafferettslig vakuum, samtidig som man ser at russtoffene som faller gjennom narkolovgivningen blir stadig flere, og bruken øker.

– Vi har en unntakstilstand rent rettslig, og det er virkelig betenkelig. Vi er nødt til å ha et velfungerende system som fanger opp nye stoffer, i kombinasjon med at politiet må være tilstede i de miljøene det avdekkes. Slik det er nå, oppdages det i psykiatrien og hjelpeapparatet, og da blir vi liggende etter i bekjempelsen. Dette handler til syvende og sist om hvilket signal man gir samfunnet, sier Holmen.

• LES OGSÅ: Norske fanger lurer narkotester med syntetisk cannabis

Tormod Bønes, kjemiker og seniorrådgiver i Kripos, var en av de sakkyndige i Høyesterett-saken som i praksis la derivatregelen død.

– Jeg er helt klar på at stoffer må tas inn på narkolisten før det kan reises tiltale, sier Bønes til NRK.no.

– Vanskelig balansegang

Til tross for at Legemiddelverket nå vil sette opp flere av spicestoffene på narkotikalisten, tror han ikke regelen nødvendigvis ville gjort det enklere for politiet å komme den nye rustrenden til livs.

– Dersom det skulle vært aktuelt å vurdere derivatbestemmelsen i forskriften opp mot spicestoffene som straffbare stoffer, er det ikke gitt at det ville fått allmenn tilslutning blant kjemikere, sier han.

Lars Holmen mener Legemiddelverket i mange år har brukt derivatbestemmelsen som en hvilepute og unnlatt å føre opp mange stoffer som burde vært der, på listen. Overlege Steinar Madsen sier at man jobber så raskt man kan, men at det er mange hensyn som skal tas underveis.

• VIL HA NY LEGALISERINGSDEBATT: – Syntetisk hasj er narkoens metanol

– Når et stoff skal opp på narkotikalisten, medfører det alvorlige rettslige konsekvenser for de som kommer borti det. Det har med rettssikkerhet å gjøre, og krever forsvarlighet i behandling. En del av stoffene finnes det heller ikke analysemetoder for, sier Madsen til NRK.no.

Han er likevel åpen på at det hele oppleves som et kappløp med en kynisk bransje som hele tiden er to steg foran helsemyndighetene.

– Samtidig ser vi at det dukker opp en skog av nye stoffer. Det er en vanskelig balansegang, og ingen ønsker jo økt bruk av dette, sier han.