NRK Meny
Normal

Vil ikke bosette asylsøkere: – Jeg vil heller ha dem vekk et annet sted

FINNØY (NRK.no): Frp har bedt kommunene bli med på dugnad for å bosette over 5000 asylsøkere med oppholdstillatelse, men velgerne deres er ikke like ivrige. På Finnøy diskuterer de om de kan ta imot åtte.

Høyre og Fremskrittspartivelgere støtter ikke regjeringens plan om å bosette flere flyktninger i kommunene, viser en meningsmåling utført for NRK. En av kommunene som må ta stilling til bosetting, er Finnøy i Rogaland. Åtte mennesker med endelig opphold, venter på svar om de får flytte til Finnøy.

– Jeg syns ikke noe om det. Jeg føler det blir mer utrygt her på Finnøy, man må liksom låse inn alt man eier. Jeg vil heller ha dem vekk et annet sted, jeg.

Det sier Carina Hesby, som NRK møter i Judaberg, kommunesentrum i Finnøy kommune i Rogaland.

79 prosent nei til mer ansvar

Mange tenker som henne. Til tross for at den borgerlige regjeringen har invitert kommunene med på dugnad for å bosette over 5000 asylsøkere med oppholdstillatelse, er ikke iveren like stor i egne leire:

I en meningsmåling Norstat har utført for NRK svarer 79 prosent av Frp-velgerne nei på spørsmål om deres kommune bør ta et større ansvar enn i dag for bosetting av asylsøkere med oppholdstillatelse.

79 prosent nei til flere flyktninger

79 prosent av FrP-velgerne sier nei til at kommunen deres skal ta et større ansvar for bosetting av flyktninger enn i dag. 51 prosent av Høyre-velgerne svarer det samme.

51 prosent av Høyre-velgerne svarer det samme.

Motstanden mot å ta større ansvar for flyktninger i egen kommune er nest størst blant Senterparti-velgerne, 57 prosent svarer nei på spørsmålet.

I de andre partiene svarer 30 prosent av Ap-velgerne nei, 33 prosent av KrF-velgerne sier nei, 22 prosent av SV-velgerne og 27 prosent av Venstre-velgerne.

Snur man på det, er SV-velgerne mest positive til at deres kommune skal ta et større ansvar for bosetting, 68 prosent svarer ja.

Deretter følger Venstre-velgerne med 64 prosent ja, 55 prosent av Arbeiderpartiet-velgerne sier ja, det samme gjør 50 prosent av KrF-velgerne og 39 prosent av Høyre-velgerne. 30 prosent av Sp-velgerne og 17 prosent av FrP-velgerne svarer ja.

– Må la meg styre av hodet og ikke av hjertet

Det bor drøyt 3000 mennesker i Finnøy, som først fikk fastlandsforbindelse i 2009.

Kommunen har aldri tatt imot en eneste flyktning, men nå diskuterer kommunestyret om det er rom til åtte asylsøkere med oppholdstillatelse, som har krav på bosetting i Norge.

Skepsisen i lokalsamfunnet der mange lever av å dyrke tomtater, av fiske og landbruk er stor.

Egeland

FOR LITEN: Einar Egeland i Fremskrittspartiet i Finnøy mener kommunen er for liten til å ta imot åtte asylsøkere.

Foto: Erik Waage

– Jeg kommer til å stemme imot at vi skal ta imot flyktninger, sier kommunestyrerepresentant for Fremskrittspartiet, Einar Egeland.

Kommunen er for liten. Hvis vi får en eller to tunge brukere innen et eller annet område, enten skole, barnevern eller sykehjem, så kan det velte hele budsjettet.

Einar Egeland, kommunestyrerepresentant, Finnøy (FrP)

– Vi er så små at kommunen ikke har offentlig transport, det vil medføre at vi må bosette dem i sentrum. Vi vil ikke klare å framskaffe bolig.

Han mener kommuner med under 10000 innbyggere vil ha de samme problemene som Finnøy. Staten får begrense seg til å oppfordre dem som har over 10000 innbyggere, er hans mening.

– Har jeg gått inn i politikken, så må jeg la meg styre av hodet og ikke av hjertet.

FrP-ere mest negative til flyktninger i nabolaget

36 prosent av FrP-velgerne er litt eller svært negative til å få en flyktning i nabolaget.

NRK har også spurt hvordan folk stiller seg til å få en flyktning i nabolaget. Også i dette spørsmålet er FrP-velgerne mest negative, 36 prosent svarer at de er svært eller litt negative til dette.

Steen

UTFORDRING: Frp i regjering vil få en utfordring, hevder Anton Steen, professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Foto: Odd Iversen

14 prosent av Høyre-velgerne er negative, mens tre prosent av Ap-velgerne er negative. Ti prosent av Sp-velgerne er litt negative, det samme gjelder for tre prosent av KrF-velgerne.

SV-velgerne er mest positive til å få en asylsøker med oppholdstillatelse i nabolaget, 85 prosent svarer at de er litt eller svært positive til dette.

Annfrid

Annfrid Mjølsnes mener det er rom for flyktninger i Finnøy – om de selv vil flytte dit.

Foto: Erik Waage

Det samme er 75 prosent av KrF-velgerne, 65 prosent av Ap-velgerne, 71 prosent av Venstre-velgerne, 70 prosent av Sp-velgerne, 47 prosent av Høyre-velgerne og 28 prosent av FrP-velgerne.

– Det er helt klart at integreringsstatsråden ikke har velgerne med seg. Her blir det et spørsmål om sterkt lederskap, som nok kan utfordre Frp i regjering på forskjellige måter. For Frp må jo også ta hensyn til sine velgere, sier Anton Steen, professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

– Flaxlodd at vi er født det vi er

Skartveit

– HAR ET ANSVAR: Ordfører Gro Skartveit (V) mener Finnøy kommune har et ansvar for å ta imot flyktninger.

Foto: Erik Waage

I Finnøy er meningene delte. Utenfor Coop-en treffer NRK Annfrid Mjølsnes.

– Vi må være snille mot dem vi kan gjøre noe for.

– Er det plass til å ta imot flyktninger her, tror du?

– Ja, hvis de vil, tror jeg nok det.

Når skal vi begynne å snakke om enkeltmennesket, som føler som deg, som føler som meg, som er like mye verdt, men som har det så uhorvelig tøft?

Gro Skartveit, ordfører, Finnøy (V)

Ordfører i Finnøy er Gro Skartveit. Hun representerer Venstre, og har engasjert seg sterkt for at kommunen skal ta imot flyktninger.

– Vi snakker om flyktninger som om de er problemer, vi snakker om alle problemene som følger med, alle utfordringene.

– Når skal vi begynne å snakke om vi ikke skal gi dem hjelp? Dette kunne vært meg, det er flaxlodd at vi er født der vi er.

35 prosent flere bosatt

For første gang har en regjering sendt ut brev til alle landets kommuner, også de små, med anmodning om å bidra i bosettingen av flyktninger.

– Det har bidratt positivt, vi ser at flere av kommuner som ikke har bosatt før nå sier ja, sier statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Maria Hoff Aanes, til NRK.

– Det er dårlig at folk blir sittende lenge i mottak, det er dumt for integreringsprosessen, det er dumt for den enkelte, det er dyrt for skattebetalerne.

– Hvordan forklarer du at det er i ditt eget parti motstanden mot å ta imot flere flyktninger er størst?

– Vi skal ta folks uro for endringer i nabolaget på alvor.

– Det betyr at vi er helt avhengige av å ha gode integreringsprosedyrer, at vi har systemer som bidrar til at folk lærer seg norsk tidlig, at de kommer raskest mulig over i arbeid og blir en ressurs i lokalsamfunnene.

Aanes

TA PÅ ALVOR: – Vi skal ta folks uro for endringer i nabolaget på alvor, sier statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Maria Hoff Aanes.

Foto: Henrik Myhr Nielsen

Hun mener dyktige flyktningkonsulenter i kommunene som kan bygge bro i lokalsamfunnene og frivillige organisasjonene kan bidra til å bygge disse broene er en nøkkel i dette arbeidet.

– Til å bidra til at menneskene blir integrert, at de blir en del av samfunnet de skal bo i.

Mener ingen kommuner er for små

– Er noen kommuner for små til å ta imot flyktninger?

– Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror alle som trenger å opprettholde et befolkningsgrunnlag og at de trenger tilgang på arbeidskraft. Det er bedre at vi ser de ressursene som ligger i mennesker som skal bli i landet over tid, i stedet for bare å benytte oss av arbeidskraft som er her for en kortere periode.

– Hva hvis de bare havner på NAV?

– Det må vi arbeide for at de ikke skal. Vi må ha integreringsprogrammer som sørger for at folk lærer seg norsk, som er det viktigste tiltaket for at de skal komme seg over i arbeidslivet og delta i samfunnet. Vi ser også på hvordan vi skal styrke arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet for at flere skal komme over i arbeid raskest mulig.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger