Det kom frem på dagens pressekonferanse, hvor konklusjonene i Høyhastighetsutredningen blir offentliggjort.
Tre timers reisetid
Det er strekningene Oslo-Kristiansand-Stavanger, Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim, Oslo-Göteborg, Oslo-Stockholm, Bergen-Haugesund/Stavanger som er gjennomgått.
Bedriftsøkonomien – hvis man holder investeringene utenfor – er positiv for alle strekninger utenom Bergen-Haugesund-Stavanger, viser utredningen.
- HELE RAPPORTEN: Les hele Høyhastighetsutredningen her
For samfunnsøkonomien vil ikke lyntog være like lønnsomt. Prislappen er på nærmere tusen milliarder – tilsvarende et norsk statsbudsjett. Alle strekningene betegnes som ulønnsomme sett med samfunnsøkonomiske øyne, heter det i rapporten.
Kleppa: Jernbanen trenger nye løft
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa er ikke overrasket over dette.
– Den regionale effekten kan bli større enn mange trodde. Det vil være samfunnsøkonomisk ulønnsomt, noe som ikke er overraskende. Banen vil være bedriftsøkonomisk lønnsom med visse forutsetninger, det vil si at de fleste strekningene kan drives uten statlige bidrag, sier Kleppa til NRK.no.
– Regjeringen er for jernbane. Det er ingen tvil om at det trengs nye løft i jernbanen, legger hun til.
Dette er hovedkonklusjonene:
- Det er fullt mulig å bygge høyhastighetsbaner i Norge
- Det er et stort endepunkt – og underveismarked gitt en reisetid på ca. 3 timer mellom endepunktene
- Utbyggingskostnadene er betydelige for alle alternativer og varierer i stor grad med tunnelandelen på de forskjellige strekningene
- Bedriftsøkonomien er positiv for alle strekningene unntatt Bergen- Haugesund-Stavanger hvis kostnader forbundet med investeringer holdes utenfor
- Høyhastighetsbaner fører til redusert utslipp av CO2 etter at banene er satt i drift. Antall år før man oppnår CO2 utslippsbalanse varierer i stor grad med tunnelandelen på de forskjellige strekningene
- Samfunnsøkonomien er negativ for alle strekningene
Nøyaktig hvor mye utbyggingen vil koste, kommer av på hvor mange og hvor lange tunneler som trengs på strekningen. Men for alle strekninger er kostnadene store.
Ingen strekning peker seg ut som entydig best på alle områder som er vurdert. Hvis man skal velge den strekningen der etterspørselen er størst, blir det Oslo-Kristiansand-Stavanger, ifølge rapporten.
Utredningens prosjektleder, Tom Stillesby, gir ikke noe klart svar på om det bør bygges bane for høyhastighetstog i Norge, utover å slå fast at det er mulig.
– Nå har vi gjort vårt. Vi har svart på hva det kommer til å koste og hva det vil ha å si for miljøet. Om det det blir bygget høyhastighetsbane i Norge, er det heldigvis ikke jeg som skal svare på, sier han.
- LES OGSÅ:
(Saken fortsetter under bildet.)
– Prislappen er for høy
Hallgeir Langeland, transportpolitisk talsperson i SV, jubler over konklusjonene.
– Jeg er glad for at utredningen viser at det er fullt mulig og lønnsomt å bygge ut og drifte høyhastighetsbaner i Norge, sier han.
Han avviser at den gigantiske prislappen taler mot prosjektet. Han er svært kritisk til at utredningens prisanslag er dobbelt så høye som anslag som tidligere er gjort av Deutsche Bahn. Prisanslagene er for høye, og klimakonklusjonene må ses på på nytt, mener han.
– Dette må vi gå grundig inn i. Vi vil kreve at også tallene fra Deutsche Bahn blir tatt hensyn til i det videre arbeidet med norsk lyntogsatsing. Jeg vil ikke godta at Norge priser seg ut av framtida, sier Langeland.
- LES OGSÅ:
I Venstre er reaksjonene noe mer tilbakeholdne.
– Dersom vi en gang i fremtiden skal åpne for lyntog er det avgjørende at vi i dag satser på en infrastruktur og et trasevalg som ikke forhindrer dette, sier Venstres samferdselspolitiske talskvinne Borghild Tenden.
– 200.000 per innbygger
– Men vi må begynne med det viktigste først og akkurat nå er det å få ned reisetiden mellom byene i østlandsområdet og å få ned reisetiden på strekningene mellom Oslo og byene Bergen, Kristiansand og Trondheim, sier Tenden.
- LES OGSÅ:
Fremskrittspartiet holder fast ved sitt syn om at lyntogprosjektet må skrinlegges, også etter dagens presentasjon. Prisen er bare en av flere grunner til det, sier Bård Hoksrud, nestleder i Stortingets transportkomité.
Tusen milliarder kroner tilsvarer 200.000 kroner per innbygger, eller 800.000 kroner for en familie på fire, påpeker han.
– Dette er det endelige beviset på at Frp hele tiden har hatt rett når vi har sagt at dette har vært et fantasiprosjekt uten rot i virkeligheten, og med en sluttsum som ville bli helt meningsløs, sier Hoksrud.