De siste dagene har Hellas vært preget av en hetebølge – med temperaturer godt over 40 grader mange steder. Skoler og barnehager har blitt stengt, det har også mange turistattraksjoner, som Akropolis.
Aller varmest var det i Milos – der temperaturen var oppe i 44 grader. Men også kjente feriesteder som Naxos og Mykonos hadde rundt 40 grader.



Det er tidlig på sommeren selv for grekerne å ha hetebølge nå.
REUTERSIfølge greske meteorologer er det første gang temperaturen har nådd 42 grader i Athen før 15. juni, etter at målingene startet i 1890.
Intense dager i varmen
En som har merket varmen siste dagene, er Christian Grotnes Halvorsen. Han er ambassadesekretær ved den norske ambassaden i Athen.
Han forteller at det har vært noen intense dager med høy temperatur. Det har satt sitt preg på alle.
– Det er en høy temperatur, det er varmt til alle døgnets tider. Det er litt som å være inne i en varmluftsovn når vi er ute og går. Så vi holder oss stort sett innendørs, både når vi jobber og ikke jobber, sier Halvorsen.
Christian Grotnes Halvorsen, ambassadesekretær ved den norske ambassaden i Aten
Foto: PRIVATHan håper det nå går mot slutten av den første hetebølgen.
Det er tidlig på sommeren selv for grekerne å ha hetebølge nå. Skoler har vært stengt et par dager, samt noen turistattraksjoner. Det er frarådet å jobbe utendørs på enkelte dager i denne veldig tidlige første hetebølgen.
– Det er uvanlig tidlig. Heldigvis er ikke dette en så veldig lang bølge, sier Halvorsen. Og da får det heller ikke de samme konsekvenser for folks helse og helbred.
Temperaturene har vært over 40 grader, men ikke vært oppe i 45 grader ennå denne sommeren. Men det kan det bli senere i sommer, legger han til.
Råd til reisende
Hellas er et populært land for nordmenn å reise på ferie til.
– Vi har generelle reiseråd på nettsidene våre om at det i Hellas kan være perioder med ekstremvær som kan skape problemer for reisende, sier Halvorsen.
– Her i Hellas er ekstremvær alt fra varmebølger som nå, til andre værtyper som kan skape problemer, fortsetter han.
På nettsiden står det blant annet;
De generelle rådene fra de greske helsemyndighetene er å holde seg mest mulig inne, og unna sol i de mest intense periodene.
– Det er de samme rådene vi gir, sier Halvorsen.
– Hold deg innendørs, drikk vann, og ikke vær veldig fysisk aktiv, så tror jeg det skal gå bra for nordmenn som skal besøke Hellas i sommer, avslutter Halvorsen.
Hetebølger er dødelige
Folk som skal på ferie til Sør-Europa må være forberedt på varme.
– Er det veldig varmt der folk er, må de holde seg innendørs i kjølige rom. Avkjøle seg mest mulig, sier Tore Furevik.
Furevik skal ikke reise sørover i sommer. Han holder seg hjemme i Norge.
Foto: Sindre SkredeHan er klimaforsker og administrerende direktør i Nansensenteret.
– Myndighetene i land med hetebølger må sørge for at folk kan beskytte seg, og få vann ut til folk, fortsetter han. For hetebølger er farlige:
– Hetebølger er dødelige. Det er en veldig overdødelighet i hetebølger for alle folk, men først og fremst for de eldre og dem med underliggende sykdom, sier Furevik.
Frykter du at ferien skal bli ødelagt av hetebølge?
Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.
– Kommer flere hetebølger
Furevik er ikke overrasket over temperaturene i Hellas nå.
– Det er rekordvarmt i verden, i Atlanterhavet, og i Sør-Europa, sier han.
Og i mai hadde vi også varme i Sør-Norge. Verden er varm, påpeker han. Men det er mer i vente.
– Sør-Europa kommer til å bli ramma av mange hetebølger i sommer. Hvor og når er vanskelig å si. Men det blir en voldsom hete, sier Furevik.
Det har vært varmt i Mexico lenge. Og i Asia. Furevik tenker at ett av de store problemene i verden er hetebølge kombinert med tørke. Men det vil også komme mer nedbør.
– Når det kommer nedbør, vil det oftere komme styrtregn og flom, sier han.
– Det er et helt tydelig signal over hele verden. At det blir flere hetebølger og mer styrtregn, forteller Furevik.
– For å få bukt med det, må vi få redusert utslipp av drivhusgassene, avrunder han.