NRK Meny
Normal

Ingen bærsesong uten arbeidsinnvandrere

– Vi kunne ikke gjennomført denne jordbærproduksjonen uten utenlandsk arbeidskraft. Ingen nordmenn vil plukke bær om sommeren, sier Endre Krohn i Krohn gartneri.

Jordbærplukkere Krohn gartneri

PLUKKER FOR OSS: Krohn gartneri i Molde benytter seg i stor grad av utenlandsk arbeidskraft i sommersesongen.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

Om sommeren er det utelukkende arbeidsinnvandrerne som står med bøyd rygg i åkrene og plukker, luker, planter, steller.

Selv om det er allmenngjøring av tariffestet minstelønn, er det ikke nordmenn å oppdrive til å gjøre jobben, ifølge generalsekretær Per Skorge i Norges bondelag.

– Så godt som alle jordbærplukkere i hele landet er arbeidsinnvandrere, sier Per Skorge.

80 prosent av arbeiderne hos Krohn Gartneri i Møre og Romsdal er folk med innvandrere. Av de 115 medarbeiderne er 90 personer fra Polen og Filippinene og ikke en eneste nordmann plukker bær.

– Det finnes ikke arbeidskraft tilgjengelig i Norge, så da tar vi imot fra utlandet. Ingen nordmenn vil gjøre denne typen arbeid lenger. De norske arbeiderne vi har jobber med salg og pakking av varer, men de plukker ikke bær, sier Krohn.

Artikkelen fortsetter under grafikken.

Jordbærplukkere, Fannefjorden i Molde

Jordbærplukkere fra mange nasjoner på vei til jordbæråkrene til Krohn ved Fannefjorden i Molde.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

– Kunne ikke drevet uten arbeidsinnvandringen

Arbeidsinnvandringen i Norge har spredd seg til hele landet, men preger sterkt befolkningen i vestlandsfylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Møre og Romsdal skiller seg ut, fordi her har innvandrere og norskfødte barn av innvandrere i 2012 mer enn tredoblet seg siden år 2000, ifølge SSB.

Ole Helge Haugen

Ole Helge Haugen, fylkesplansjef i Møre og Romsdal sier at arbeidsinnvandrerne holder folketallet oppe i fylket.

Foto: Gunnar Sandvik/NRK / NRK

Den generelle innvandringen til Møre og Romsdal er den største årsaken til vekst i folketallet i fylket, og utgjør 10 prosent av innbyggerne. Jordbærplukkerne faller utenfor denne statistikken siden de er her på kortid.

– Anslagsvis er 90 prosent av innvandrerne i fylket er arbeidsinnvandrere og de som kommer for familiegjenforening, sier Ole Helge Haugen, fylkesplansjef i Møre og Romsdal.

Det er ikke bare gartneriene som trekker til seg arbeidsinnvandrerne. Haugen sier industrien i fylket ikke hadde kunnet drive uten arbeidsinnvandringen.

– Vi får en tilførsel av arbeidskraft til et næringsliv som mangler arbeidskraft. De er helt avgjørende for utviklingen av næringslivet. Innvandrerne bidrar også til å holde folketallet oppe i usentrale strøk og bidrar til en verdiøkning. Vi trenger de vi kan få, Møre og Romsdal utgjør bare fem prosent av befolkningen i landet, sier Haugen.

Strømmer til skipsindustrien

Innflytterne er hovedsakelig fra Øst-Europa, og polakkene er den desidert største innvandrergruppen i Møre og Romsdal med 4823 bosatte ved inngangen til 2013. Den nest største gruppen er innvandrere fra Litauen.

Kleven Verft i Ulstein og Sande kommune har de siste årene i større grad tatt i bruk den utenlandske arbeidskraften.

Cirka halvparten av de 800 ansatte i verftet er arbeidsinnvandrere. I hovedsak kommer de fra Polen, Romania og Litauen.

– Det er viktig med tilgang på verifisert arbeidskraft, for i denne bransjen har vi for lite av det. Vi kunne ikke gjennomført disse prosjektene uten denne arbeidskraften. Vi er avhengig av tilgang på kvalifisert arbeidskraft og kapasitet, sier Ståle Rasmussen, konsernsjef i Kleven Verft.

Artikkelen fortsetter under grafikken

Laster innhold, vennligst vent..

Verftet rekrutterer arbeidsinnvandrere fra underleverandører som har arbeid ved verftene i en lengre periode.

– Vi har ganske mange som har flyttet til vår del av landet med familie og bosatt seg i vårt lokalmiljø. Og de jobber med alle typer oppgaver av utbygging av skip, som for eksempel stålarbeid, arbeid med rør, maskin, innredning, administrative oppgaver, kontorarbeid og vedlikehold, sier Rasmussen.

– Hvorfor tror du så mange bosetter seg i Møre og Romsdal?

– Det er vel fordi tilbud om jobb og det er ordnede forhold. Sammenlignet med mange av landene de kommer fra, har de gode vilkår. Også er det fint å bo på Vestlandet, sier Rasmussen.

Viorel Ilescu og Dorin Munteanu ved Kleven Verft

Cirka 400 av de 800 ansatte i Kleven Verft er arbeidsinnvandrere. (Arkivbilde).

Foto: Synnøve Hole / NRK

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger