Hopp til innhold

– Husholdningene betaler altfor mye av strømnettet

Det er feil at husholdningene skal betale mest når landet skal elektrifiseres, mener Svein Roar Brunborg. Han er tidligere avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet og var sentral i utformingen av dagens energilov.

En kraftlinje skjærer gjennom et stølstun i Hardanger

Det grønne skiftet betyr økt behov for elektrisitet i årene som kommer, og flere høyspentlinjer og kraftkabler. Bildet viser den ni mil lange høyspentlinjen mellom Sima og Samnanger på Vestlandet.

Foto: Sindre Skrede

Klimaendringene øker behovet for et grønt skifte, og politikerne har bestemt at landet skal elektrifiseres.

Det er politisk flertall for å sende strøm fra land til oljeplattformene på sokkelen – og det planlegges havvindparker utenfor norskekysten som kan kobles både til Norge og til andre land.

Summen av dette betyr en massiv utbygging av nye høyspentlinjer og kraftkabler i årene som kommer. Regningen er det i stor grad husholdningene som får.

Ifølge Svein Roar Brunborg, som er tidligere avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet, betaler husholdningene en langt større andel av kostnadene i kraftnettet nå, enn for 30 år siden.

– Jeg ser i avisen at folk begynner å bli ganske forbanna. Og det synes jeg de har god grunn til. Husholdningene betaler altfor mye både for strømnettet og for strømmen. Og det er de som har stemmerett, ikke aksjeselskapene, sier Brunborg.

Fordi vannkraften er så lønnsom, må kraftverkene betale en ekstraskatt (grunnrenteskatt) på 37 prosent i tillegg til selskapsskatten.

Svein Roar Brunborg, tidligere avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet

– Verdien av den billige vannkraften bør betale for strømnettet, mener Svein Roar Brunborg, som er tidligere avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet.

Foto: Johan B. Sættem

– Kraftselskapene bør betale for strømnettet

En forutsetning for superlønnsomheten i vannkraften er at strømmen når helt frem til stikkontakten i norske hjem.

Den billige vannkraften produseres i stor grad på vestlandet, og transporteres via høyspentnettet mye lengre enn i mange andre land. Derfor bør også verdiskapningen fra vannkraften betale for strømnettet helt frem til forbrukerne, mener han.

– Inntektene havner i statskassen, noe i kraftselskapene, og i fylker og kommuner som eier kraften, og får utbytter. Men ingenting havner hos husholdningene, som er grunnstammen i samfunnet, sier han.

Over 90 prosent av elektrisiteten som produseres i Norge kommer fra elvekraftverk og fosser som er lagt i rør.

Kostnadene for strømnettet betaler husholdningene og næringslivet gjennom nettleien. Nettleien utgjør normalt en tredel av strømregningen. Prisen for strømmen man bruker og avgifter til staten utgjør resten.

Fra nyttår kommer det en ny nettleie, som gjør det dyrere å bruke mye strøm på en gang.

Marte Mjøs Persen

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen synes problemstillingen er interessant, og sier hun vil se på saken.

Foto: Christine Fagerbakke / NRK

Mener ingen forsvarer husholdningenes interesser

Brunborg har i flere år vært kritisk til det han mener er en feilslått energipolitikk, og skrev i fjor bok om temaet.

Han mener husholdningene nå er kommet mye dårligere ut, enn det som var intensjonen da Energiloven trådte i kraft i 1991.

Ingen står opp for husholdningenes interesser i kraftpolitikken – mens kraftbransjen med sterke organisasjoner i ryggen og det offentlige på alle kanter får oppsiden.

Den fordelingen må politikerne gjøre om på hvis de skal få innbyggerne med seg på nye store investeringer i kraftnettet.

– Det er helt nødvendig at forbrukerne opplever at de blir rettferdig behandlet hvis de skal gi sin støtte til de store utfordringene som vi har knyttet til naturvern og klima, sier han.

Ifølge Statnett skal nettet i 2050 kunne håndtere et årlig forbruk på 220 TWh, 40–50 prosent mer enn i dag. De neste ni årene venter nettmonopolisten å bygge nett for inntil 100 milliarder kroner – en regning som skal betales av de som bruker strømmen.

Nå mener Brunborg at politikerne må ta en grundig gjennomgang av hvem som betaler kostnadene og hvem som får inntektene med dagens energipolitikk – for å få til en mer rettferdig fordeling.

Ketil Solvik-Olsen på Fremskrittspartiets valgvake. Frp. Valgvaker i Oslo på valgdagen 13. september 2021. Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Ketil Solvik-Olsen (Frp) støtter kritikken av dagens ordning, og behovet for å se etter en bedre løsning.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

– Folk vil ikke finne seg i det

Det er nestleder Ketil Solvik-Olsen i Fremskrittspartiet helt enig i.

– Vi bør absolutt sette oss ned og ta en slik diskusjon. Jeg tror ikke at et såkalt grønt skifte som gjør at det blir enorme kostnader for husholdningene, er noe som vil overleve politisk. Da kan du ha gode politiske festtaler, men innbyggerne vil til slutt si at dette koster mer enn det smaker. Folk vil ikke finne seg i det, og da blir det til slutt et opprør, sier han.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen sier at hun vil se på saken.

– Jeg synes at dette er interessante spørsmål som jeg ønsker at vi skal se nærmere på, og det kan godt komme endringer mellom hvem som betaler hvor mye. Jeg synes det er viktig at vi har husholdningene med på laget og at regningen ikke blir for høy for de når vi skal elektrifisere samfunnet, sier hun.

Mjøs Persen varsler at hun vil se på nivåene både på anleggsbidrag og ulike tariffer.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ