Denne uka slo Helsedirektoratet fast at Klagenemnda for senaborter har sagt ja til 10 aborter som kan ha vært i strid med loven. Det har vært utført aborter på friske fostre som har vært nesten 6 måneder gamle.
Helsedirektoratet sier nå at praksis knyttet til senaborter etter 22. uke har vært i strid med loven.
NRK forteller i dag at noen av de aborterte hadde et hjerte som slo imellom 45 og 90 minutter før det stoppet.
«Vi ber dere om at det var siste gangen vi eller noen av våre kolleger må oppleve noe lignende», skrev jordmødre ved Rikshospitalet i et brev til sine overordnede.
Aborterte legges da i et teppe og for seg selv eller hos foreldrene hvis de vil det. I slike saker lar helsepersonellet fosteret ligge og vente på at det skal dø av seg selv.
– Utenkelig med smerte
Men leder Trond Markestad i Rådet for legeetikk, avviser at fostrene lider før de utånder.
– Det skjer ikke noe inngrep her, og dersom det aborterte fosteret behandles skånsomt, er det utenkelig at det vil føle smerte eller ubehag, selv om det har hjerteslag en kort periode, sier Markestad til NRK.
Han sier at fostrene ikke puster, og at de ikke vil oppleve noe fordi de ikke får oksygen inn i blodet.
– For å være på den sikre siden, skjermes fosteret for alle ting som kan gi ubehag, som for eksempel sterkt lys eller kulde, sier han.
– Reagerer på smertestimuli
Professor i barnemedisin ved Oslo universitetssykehus, Ola Didrik Saugstad, mener de aborterte føler smerte.
Men spørsmålet er omstridt, og slett ikke alle deler Markestads syn. Professor i barnemedisin ved Oslo universitetssykehus, Ola Didrik Saugstad, mener de aborterte føler smerte.
– Vi vet ikke så mye om dette, men vi vet at et foster og et nyfødt barn i den alderen reagerer på smertestimuli. Det er nok ganske sikkert, sier han til NRK.
Han er ikke komfortabel med å vite at flere fostre har levd i opp mot 90 minutter etter aborten var gjennomført.
– Jeg synes det er veldig problematisk. Dette har en menneskelig, en medisinsk og en juridisk side. Rent medisinsk vet vi at fosteret kan leve opp etter 21 uker. Det har skjedd, og vi redder rutinemessig barn ned til 23 uker også i Norge.
Han mener at straks et foster er født og levedyktig, har det helt andre rettigheter enn når det er et foster.
– Vi har en plikt etter min mening til å yte medisinsk hjelp da, sier han.
Saugstad sier at da han begynte på Rikshospitalet for 25 år siden, ble barn som ble født opp til 27. uke lagt til side uten at noen forsøkte å gjenopplive dem.
– I dag vet vi jo at disse barna kunne leve, og nå hjelper vi dem, sier han.
Ikke utvidet tillatelse når fosteret er levedyktig
Praksis på norske fødeavdelinger er å forsøke å redde antatt friske barn som fødes etter utgangen av 23. svangerskapsuke. Abortloven slår fast at et svangerskap ikke kan avbrytes etter utgangen av 18. svangerskapsuke med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det.
Loven sier at det ikke kan gis tillatelse til svangerskapsavbrudd når det er grunn til å anta at fosteret er levedyktig. Det gjelder også selv om sterke sosiale grunner og helsemessige indikasjoner hos kvinnen taler for å innvilge abort, og selv om graviditeten er resultat av en kriminell handling.
– Dette dreier seg om et lite antall saker hvor kvinnen har vært i en spesielt vanskelig situasjon. Det er helt åpenbart at nemnda står overfor vanskelige vurderinger. Nemnda har likevel et ansvar for å treffe vedtak i tråd med regelverket, sa helsedirektør Bjørn-Inge Larsen tidligere denne uken.
