Under avhør tirsdag og onsdag skal den terrorsiktede ha forklart at han gjentatte ganger tok seg en pause i skytingen for å ringe politiets nødnummer 112 for å overgi seg, skriver Aftenposten.
Han fant ikke sin egen telefonen, og skal derfor ha brukt mobilen til et av ofrene, som han fant i en kiosk på Utøya.
– Ringte ti ganger
– Han forklarer at han i god tid før han ble pågrepet selv ringte til politiet. Han sier at han ringte ti ganger, og at han fikk svar ved to anledninger, sier den terrorsiktedes forsvarer, Geir Lippestad, til Aftenposten.
Ifølge Lippestad skal klienten hans ha presentert seg med fullt navn og bedt politiet om bekreftelse på at meldingen om at han ønsket å overgi seg var akseptert.
Han skal også ha bedt politiet om å ringe ham tilbake med beskjed om at budskapet var mottatt.
Men ifølge advokaten ringte politiet ikke tilbake.
Tok pause i skytingen
Vitner har fortalt om en pause i skytingen, som kan passe med disse opplysningene.
Lippestad tror ifølge Aftenposten at 32-åringen ringte politiet for å unngå å selv bli skutt.
Breivik skal ifølge forsvareren ha fortalt at han på dette tidspunktet hadde «nådd målet sitt», og anså skadeomfanget som så omfattende at han ville få mediedekning og spredt manifestet sitt.
Politiet bekrefter overfor Aftenposten at operasjonssentralen i Søndre Buskerud politidistrikt mottok og gjorde opptak av én samtale med Anders Behring Breivik.
Nødtelefoner kom ikke gjennom
Mange av dem som ringte nødnummeret fra Utøya, kom ikke gjennom til politiet. Dermed gikk politiet glipp av livsviktig informasjon.
Det er interne rapporter som slår fast at Nordre Buskerud politidistrikt sto dårlig rustet til å håndtere informasjon da terrorsiktede Anders Behring Breivik satte i gang med å massakrere ungdommene, ifølge Aftenposten.
En rekke øyenvitner som kunne gitt detaljinformasjon om hva som foregikk på Utøya, om hvordan den terrorsiktede så ut og om det var flere enn én gjerningsmann, kom aldri gjennom på politiets nødnummer 112.
(Saken fortsetter under bildet)
Kun én på vakt
Manglende informasjon førte til at politiet lenge trodde det kunne være fire gjerningsmenn på Utøya.
Da nødtelefonene begynte å strømme inn, hadde Nordre Buskerud politidistrikt kun én person på vakt i operasjonssentralen i Hønefoss.
Samtidig som hun tok imot alle telefonene, hadde politibetjent Linn Heidi Tinnholt også ansvar for å planlegge politiaksjonen og innkalle mannskaper.
Verdifull tid gikk tapt
Feilaktig informasjon fra lokalt politi skal også ha ført til at verdifull tid gikk tapt da beredskapstroppen skulle rykke ut til Utøya.
Cirka klokka 18.06 fredag kveld 22. juli kom beredskapstroppen fra Oslo til Utvika camping.
Tre biler med tungt bevæpna politifolk, spesialtrent til å takle skyteepisoder, stopper lokalt politi, ruller ned vinduet og spør om det er båter der.
Etter det NRK erfarer er svaret de får «nei».
I stedet får de beskjed om å møte opp på Storøya – der sjøveien til Utøya er rundt tre ganger så lang.
Men kun et steinkast unna der politiet først stoppet ligger ei småbåthavn. Vitner sier til NRK at det lå rundt 20 båter der fredag kveld.
NRK vet også at beredskapstroppen var klare til å rykke ut stykkevis, i lånte fritidsbåter.
– Gjorde det vi kunne
I en pressemelding torsdag ettermiddag gir politidistriktet utrykk for at de gjorde det de kunne for å få kontroll over situasjonen.
– Vi tilkalte alle tilgjengelige ressurser da meldingen kom inn, og jeg vet at alle våre mannskaper som jobbet denne dagen gjorde alt de kunne for å redde liv, sier politimester i Nordre Buskerud politidistrikt, Sissel Hammer.
Samtidig sier de at kaia ved Utvika ikke har båtutsettingsplass, og at Storøya derfor ble valgt.
Men politiet vil ikke svare på NRKs spørsmål om hvorfor de ikke brukte fritidsbåtene som allerede var i vannet ved Utvika.