Dobling av apekopper i Norge siste par ukene

For bare litt over to uker siden, 6. juli, var det påvist 22 tilfeller av apekopper i Norge. Onsdag er tallet doblet til 44.

I resten av verden har det vært en økning fra rundt 6000 til over 14.000.

Det første tilfellet i Norge ble funnet 31. mai.

– Epidemien er økende, og spesielt i Europa, sier smittevernvakt ved FHI, Helena Niemi Eide, til NRK.

Risikoen for smitte er høy blant personer med mange seksualpartnere, og da spesielt mellom menn som har sex med menn. De fleste tilfellene er funnet hos menn i alderen 18 til 50 år.

Alle de norske smittede er menn i alderen 20 til 69 år. 27 av de smittede er bosatt i Oslo.

– Det er lite spredning utenfor denne gruppen foreløpig. Risikoen for den øvrige delen av befolkningen er fremdeles lav, sier Niemi Eide.

15 er smittet i Norge, 12 i utlandet, mens 17 har ukjent smittested.

– Foreløpig har vi oversikt over utbruddet og smittekjedene, men det er stadig nye smittede. Testing og smittesporing er fortsatt viktige verktøy for å beholde kontrollen over utbruddet.

Får vaksiner snart

Norge vil trolig motta vaksiner mot apekopper senere i sommer, opplyser Folkehelseinstituttet. FHI er i ferd med å ferdigstille rådene om hvordan dosene skal brukes. Men hvor mange doser Norge får, er fortsatt ukjent.

Vaksinen skal gis til personer som er blitt utsatt for viruset, i et forsøk på å stanse smittespredning. Det er mangel på vaksinen på verdensbasis, og EU-landene har valgt å fordele dosene seg imellom basert på innbyggertall.

Niemi Eide vil ikke si noe om antallet vaksinedoser til Norge, da det fort kan endre seg. Men hun tror det blir i samme størrelsesorden som Sverige.

Tirsdag opplyste det svenske nyhetsbyrået TT at Sverige mottar nok doser til om lag 1500 personer.

Ny vurdering fra WHO

Torsdag skal Verdens helseorganisasjon (WHO) på nytt vurdere om apekopputbruddet skal defineres som en folkehelsekrise. Ved forrige møte 23. juni, ble det ikke definert slik.

WHO pekte da på at epidemien er vidt spredt geografisk, og at sykdomsbildet er annerledes enn tidligere.

– Det er en mye mildere sykdom i dette utbruddet enn tidligere beskrevet fra afrikanske land, hvor sykdommen vanligvis finnes, sier Eide.

Fram til mai i år hadde apekopper aldri forårsaket større kjente utbrudd utenfor det sentrale og vestlige Afrika, der sykdommen har eksistert i flere tiår.

Apekopper gir vanligvis milde symptomer i form av feber og utslett, og er sjelden dødelig. Det er et virus du kan bli plagsomt syk av, med byller på kroppen. Men det regnes ikke som veldig farlig.

WHO understreker at apekopper ikke er en sykdom den generelle befolkningen bør bekymre seg over. Og det er ikke behov for massevaksinering eller flokkimmunitetskampanjer.

FHI bistår kommunene

FHI følger utbruddet tett, både nasjonalt og internasjonalt, og utarbeider smittevernråd.

– Vi bistår kommunene med råd i smittesporingsarbeidet, og samarbeider med andre organisasjoner med å lage informasjon om utbruddet og hvordan sykdommen smitter.

De jobber også tett med miljøer som jobber med personer som er utsatt for smitte.

– Dette er for å sikre at informasjon kommer ut til de miljøene. Det er viktig at spesielt disse miljøene kjenner til hvordan sykdommen smitter, hvilke symptomer man eventuelt kan få, og når man bør teste seg, forteller Niemi Eide.