Gigantisk gruppesøksmål i gang

DNB hevdet bankens aksjeeksperter skulle forvalte kundenes penger. Forbrukerrådet mener ekspertene gjorde altfor lite. Velkommen til norgeshistoriens største gruppesøksmål.

Gruppesøksmålet Forbrukerrådet har reist mot DNB.

KREVER 690 MILLIONER: Forbrukerdirektør Randi Flesland (t.h.) og juridisk direktør Marianne Uppman (t.v.) i Forbrukerrådet mener DNB har tatt urettmessig høye gebyrer fra egne fondskunder.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Det har vært en lang og tornefull vei for å få lov til å fremme dette søksmålet, sa advokat Steinar Mageli, som representerer Forbrukerrådet, i sin innledning i retten i formiddag.

Forbrukerrådet krever på vegne av 180.000 fondskunder tilbakebetalt 690 millioner kroner i gebyrer. Påstanden er at DNB i tre aksjefond tok seg betalt for såkalt «aktiv»forvaltning, mens banken i praksis leverte tilnærmet «passiv» forvaltning (også kalt indeksnær forvaltning).

Gruppesøksmålet Forbrukerrådet har reist mot DNB.

GRUNDIG: Advokat Steinar Mageli, som representerer Forbrukerrådet, informerte retten om at hans side vil framlegge rundt 7.000 sider dokumentasjon.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Aktivt forvaltede fond har gjerne fem-seks ganger høyere årlige gebyrer enn passivt forvaltede fond. Det er denne forskjellen i gebyrer Forbrukerrådet vil ha tilbakebetalt på vegne av kundene.

Søksmålet støtter seg blant annet på den skarpe kritikken DNB fikk av Finanstilsynet våren 2015. Der stod det blant annet:

Fondet er forvaltet indeksnært, men tilbudt og priset fra Foretaket som om det var et aktivt forvaltet fond. Foretaket har på denne måten tatt seg betalt for noe det ikke har levert.

Finanstilsynet mars 2015

DNB har hele veien argumentert for at fondene var tilstrekkelig aktivt forvaltet. Videre at saken ikke burde kunne fremmes som gruppesøksmål. Banken mener kundene har hatt såpass forskjellig økonomisk utbytte avhengig av når de var investert i fondet at de ikke kan ses på som en homogen gruppe. Det synet nådde ikke frem, hverken i tingretten, lagmannsretten eller høyesterett.

Dermed ble gigantsøksmålet et faktum.

Anklager om gebyrjuks

Det grunnleggende spørsmålet retten skal ta stilling til, er hvorvidt aksjefondene DNB Norge, DNB Norge (I) og DNB Avanse (I) ble tilstrekkelig aktivt forvaltet i perioden 2010-2014 (se faktaboks).

Forbrukerrådet og DNB er enige om at de aktuelle aksjefondene til en viss grad var aktivt forvaltet. Men hvor mye aktiv forvaltning lovte DNB kundene egentlig i prospektet? Og hvor mye aktiv forvaltning fikk kundene i praksis? Der stopper enigheten.

Forbrukerrådet mener DNB lovte en stor grad av aktiv forvaltning, men leverte tilnærmet passiv forvaltning. På finansslang kalles dette et «skapindeksfond» - et fond som later som det er aktivt men egentlig er (tilnærmet) passivt. Man tar høy pris for noe som egentlig burde være billig. Kundene betaler for en mulighet til ekstra avkastning det er minimale sjanser for at de kan få.

DNB mener på sin side at fondene var aktivt forvaltet, og viser til at det i perioder oppnådde betydelig høyere avkastning enn det tilsvarende passive fondet gjorde.

En usynlig grense

Det finnes ingen allment akseptert grense for hvor aktivt et fond må være for å kunne kalle seg aktivt forvaltet. Ulike finansteoretiske mål finnes, blant annet:

  • Aktiv andel - den andelen av fondets aksjer som ikke overlapper indeksen
  • Tracking error - et mål på hvordan fondets avkastning er forskjellig fra indeksfondets avkastning
  • R-kvadrat - Hvor mye av fondets svingninger i verdi som kan forklares av svingninger i indeksen fondet forsøker å slå

Ekspertene er ikke enige om hvilket mål som skal veie tyngst - ei heller hvor grensa går. Både Forbrukerrådet og DNB vil føre ekspertvitner som støtter eget syn.

Forbrukerrådet mener for eksempel de aktuelle fondene hadde en svært lav aktiv andel (rundt 12 prosent) sammenliknet med andre aktive fond. Til det svarer DNB at aktiv andel alene ikke gir et fullgodt bilde, og at deres forvaltere jobbet for høy kvalitet i de aktive valgene snarere enn et høyt volum av aktive valg.

DNB mener videre at Forbrukerrådet forsøker å få domstolene til å trekke opp en grense finansverdenen er uenige om hvor går. Til det svarer Forbrukerrådet at selv om grensa ikke kan bestemmes nøyaktig, har tunge institusjoner gitt klare indikasjoner på hvor grensa bør gå - og at i denne saken åpenbart var på feil side av grensa.

Tingretten har avsatt 3 uker til saken. Sjansen for at tapende part anker til lagmannsretten regnes som rimelig stor.

SISTE NYTT

Siste meldinger