– Vi må aldri glemme Benjamin

Det som er betegnet som det første rasistisk-motiverte drapet i Norge, sjokkerte hele landet.

– Både Benjamin og jeg merket at vi var i fare med en gang. Selve drapet skjedde på under ett minutt, så det gikk veldig fort. Jeg tror jeg løp litt fortere enn han, sier Hadi Ghalegolabi, som overlevde den skjebnesvangre januarkvelden i 2001.

NRKs Migrapolis møter tre av Benjamins venner noen dager før tiårsmarkeringen. De sier det fortsatt er vanskelig å prate om drapet.

– Jeg husker fortsatt det gode smilet hans. Han var jo kjent for det, sier Beatriz Jaquotot.

– Som en vaksinasjon

Drapet på Benjamin Hermansen fikk 40 000 mennesker til å gå i fakkeltog i Oslo for å vise sin avsky. Et folkelig engasjement man ikke hadde sett maken til siden krigen. Onsdag blir det ny markering for 15-åringen.

– Jeg husker jeg synes vi stod stille i toget i flere timer, fordi det var så mange mennesker. Jeg så både barn og bestemødre, og jeg håper like mange kommer på markeringen i år, sier Jaquotot.

Se nett-TV: Drapet på Benjamin Hermansen

Nynazistene Joe Erling Jahr, Ole Nicolai Kvisler og Veronica Andreassen ble dømt til henholdsvis 18, 17 og 3 års fengsel for drapet. De var en del av det høyreekstreme miljøet i Norge.

– De høyreekstreme gruppene har aldri vært store i Norge, og etter drapet døde miljøene helt ut. Sånn sett er Norge i en særstilling i Europa, sier Henrik Lunde, som har fulgt disse gruppene i nesten 25 år.

Lunde jobbet i Antirasistisk Senter da Hermansen ble drept. Han tror de fleste fortsatt husker det som skjedde.

– Holmlia-drapet var så spesielt at det fortsatt blir brukt i skolen som eksempel på hvor ille det kan gå. Hendelsen virket nesten som en vaksinasjon på mange, og det var et sterkt varsel om at dette ikke var noe å involvere seg i.

Drapsmannen snakket ut

I en Brennpunkt-dokumentar fortalte drapsdømte Joe Erling Jahr om sin oppvekst, hvorfor han ble nynazist, og hvordan drapet og fengselsoppholdet påvirket ham.

– Jeg er forbannet på meg selv, og på samfunnet som ikke tok vare på meg i oppveksten. Det er fort gjort å komme i en situasjon hvor det går galt.

Jahr fortalte også om følelsene som kom da han så det enorme oppmøtet under markeringen i Oslo.

– Jeg tenker på de som marsjerte oppover Karl Johan. Hvis jeg hadde vist meg der, hadde jeg blitt lynsjet. Når jeg så det på TV, og visste at jeg var grunnen til at de gikk der, visste jeg ikke hvordan jeg skulle reagere.

Se Brennpunkt-dokumentaren: Joe Erling Jahr om drapet på Benjamin

Jackson-støtte

Drapet på Benjamin Hermansen resulterte i engasjement også utenfor landets grenser.

Michael Jackson-vennen Omer Bhatti kjente Benjamin Hermansen godt. Han fikk Jackson til å skrive en egen hilsen på albumet «Invincible»

«Michael Jackson gives "special thanks": «This album is dedicated to Benjamin ‘Benny’ Hermansen. May we continue to remember not to judge man by the color of his skin, but the content of his Character. Benjamin … we love you … may you rest in peace.»

– Hverdagsrasismen fortsatt sterk

Også moren til Benjamin har vært ute og snakket om drapet på sønnen i ettertid.

– Det var den ekstreme rasismen som drepte Benjamin. Den rasismen som har tilhold i politiske ideologier som de fleste av oss tar avstand fra. Men i oss alle ligger rasismen. I vår mistenksomhet, misunnelse og vår uvitenhet, sa Marit Hermansen.

Hun står også bak Benjaminprisen, som hvert år deles ut til en skole som arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering. I år gikk prisen til Hagaløkka skole.

Vennene til Benjamin har i dag mange tanker rundt hvordan rasismen i Norge har utviklet seg etter drapet for ti år siden.

– Vi føler at folk tok tak i disse miljøene, og det har blitt bedre. Vår største utfordring i dag er hverdagsrasismen. Man dømmer hverandre raskt, sier de.