Hopp til innhold

– Regelmessige brudd på pasientrettigheter i fengslene

Innsatte i norske fengsler er ikke dømt til å skulle motta et mindreverdig helsetilbud, sier fengselslege Kjetil Karlsen.

Ringerikefengsel Ragnar Moe

Ragnar Moe ble utsatt for omsorgssvikt i fengselet, mener datteren som mistet faren av lungekreft.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

NRK kunne i dag fortelle om Ragnar Moe som døde av lungekreft under soningen av en fengselsstraff i Kongsvinger fengsel.

Datteren hans mener faren ikke ble tatt på alvor av de fengselsansatte, noe som skal ha ført til at sykdommen spredde seg før han fikk behandling.

Minimumsstandarder

Kjetil Karlsen

Fengselslege Kjetil Karlsen mener det skjer regelmessige brudd på pasientrettighetene i norske fengsler.

Foto: Kjell A. Olsen/Adresseavisen

Leder av Fengselsmedisinsk referansegruppe og fengselslege i Tromsø fengsel Kjetil Karlsen sier det ikke er uvanlig at innsatte får et dårligere helsetilbud enn folk flest.

– Pasientrettighetene blir regelmessig brutt i norske fengsler, og helsetjenestene i fengslene har ikke ressurser og myndighet til å sikre de innsatte gode og forsvarlige helsetjenester, sier Karlsen til NRK.no.

Norge sluttet seg i 1973 til de europeiske fengselsreglene som oppgir minimumsstandarder for å sikre de innsattes rettigheter. Disse reglene har ikke norske justismyndigheter rettet seg etter, mener Karlsen.

– Dette ble justisministeren gjort oppmerksom på for mer enn tre år siden, men ennå har ingenting skjedd. Helsemyndighetene har heller ikke bidratt til at dette kommer på plass i Norge. Dette er svært alvorlig, og gir grunn til å spørre om innsatte i fengsler blir lavere prioritert enn andre pasientgrupper, sier Karlsen.

– Følger ikke regelverket

I det europeiske regelverket heter det at råd fra fengselslegen skal iverksettes av fengselsleder uten opphold. Dersom fengselslederen ikke følger rådet, skal overordnet myndigheten varsles umiddelbart.

– Dette er et grunnleggende prinsipp for å sikre innsattes helserettigheter. Det er formulert i fengselsreglementet av 1973, og videreført i senere revisjoner. Likevel er dette prinsippet ennå ikke implementert i norsk fengselsvesen, sier Karlsen.

NRK har i dag vært i kontakt med Justisdepartementet som henviser til Helse og omsorgsdepartementet. Det har foreløpig ikke lykkes å få en kommentar fra sistnevnte.

Fordommer

Tilbakemeldinger Karlsen har fått fra ansatte i landets 45 fengselshelsetjenester viser at rundt halvparten oppgir at de mangler ressurser for utredning av rus og psykiatritilstander.

– De mangler lokaler og personell til å kunne levere forsvarlige helsetjenester til de innsatte. Det er et viktig prinsipp når man sitter i fengsel at selve frihetsberøvelsen er straffen. De innsatte er ikke dømt til å skulle motta et mindreverdig helsetilbud, sier Karlsen.

Han vil heller ikke utelukke at det kan være et holdningsproblem blant enkelte innad i kriminalomsorgen.

– Husk at dette dreier seg om personer som har begått lovbrudd og ofte med psykiatrisk diagnose og avhengighetslidelser. Dette er en gruppe mennesker med få talspersoner, og jeg tror ikke man kan se bort fra at de får et dårligere helsetilbud enn folk flest på grunn av fordommer, både fra fengselsbetjenter og oss som jobber i helsetjenesten, sier Karlsen

AKTUELT NÅ