- Arbeidsgiverne må ta mer ansvar

Sykefraværet ligger nå på sju prosent , det er ned nesten 10 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

For å få sykefraværet ytterligere ned må arbeidsgiverne ta mer av ansvaret, mener arbeidslivsforsker ved Frischsenteret Knut Røed.

– Dagens ordning gir ikke arbeidsgiverne veldig sterk motivasjon til å holde på folk som er i langtidssykemeldinger. Det er nesten en fordel for arbeidsgiverne at langtidssykemeldte ikke kommer tilbake i jobb, slik ordningen er i dag, sier han.

Les også: Samme sykefravær som i 2001

– Gi dem en grunn

– Det er viktig å legge om finansieringen av sykefraværsordningen, slik at arbeidsgiverne får enda sterkere grunn til å holde på langtidssykemeldte, sier Røed.

Legene har fått kritikk for å skrive ut for mange sykemeldinger, men Trond Egil Hansen i Allmennlegeforeningen sender også ballen videre til arbeidsgiverne.

– Det burde være et tydeligere krav til arbeidsgivers oppfølging av sykemeldte, og tilrettelegging. Det burde også være et krav til NAV, sier Hansen.

Les også: Bjurstrøm trekker sykelønnsforslag

Les også: NHO stiller IA-ultimatum til Bjurstrøm

Les også: Mener sykefraværet «debatteres» ned

Gulrot-ordning

– Arbeidsgiver skal ta en større del av ansvaret, og vi kommer tilbake til den økonomiske biten til høsten. Vi prøver å få til en gulrot-ordning der arbeidsgiverne tjener økonomisk på å holde folk frisk, og i jobb, sier Anette Trettebergstuen i Arbeiderpartiet.

Hun mener debatten i vinter rundt sykelønnen og inkluderende arbeidsliv har begynt å virke allerede.

– Jeg tror det har spilt en viktig rolle. Folk har vært opptatt av det, og det har vært stor offentlig debatt om hvordan vi skal redusere sykefraværet. Det fører til økt bevissthet hos den enkelte. IA -avtalen vil også gi effekt på sikt, tror Trettebergstuen.

IA-avtalen utsatt

Den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, skulle ha trådt i kraft ved årsskiftet. Den reelle og fulle implementeringen av avtalen kommer først til å skje rundt sommerstid neste år .

I forslaget til ny IA-avtale het det at arbeidsgiverne skulle betale for 20 prosent av langtidsfraværet der det ikke blir brukt delvis sykmelding.

I bytte skulle den såkalte arbeidsgiverperioden den første delen av korttidsfraværet reduseres fra 16 til 10 dager for ikke å øke arbeidsgivernes samlede sykefraværsutgifter.