Saltstraumen foto oversiktsbilde
Foto: Karlsen

Bli med ned i strømmen

Sammenlignet med antall kubikkmeter i det kongelige slott på Karl Johan – passerer det 16194 slott gjennom Saltstraumen i løpet av 6 timer. Her er grafikken som viser hvordan.

Vann. Enorme mengder med vann. 375 millioner kubikkmeter. Som presser seg inn gjennom det trange og grunne sundet hver sjette time. Stille og rolig til å begynne med. Som ei stri elv med kjeler på begge sidene. Strømhvirvler som roterer rundt sin egen akse. Vann som suges ned i enorme sluk. Hastigheten på vannmassene øker, og er snart oppe i 24 knop, som tilsvarer en hastighet på 40 kilometer i timen.

Det er Saltstraumen. Verdens sterkeste tidevannsstrøm. Omtalt i Nordlands Trompet av salige Petter Dass for 300 år siden:

En mil eller så i fra Bodøens gård, der løper en strøm så forferdelig hård at neppe man finner dens like.

Petter Dass
Vannmassene deler seg ved Kobbskjæret. Illustrasjon.
Foto: Marco Vaglieri, Harald K. Jansson. Bunntopografi: Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Kartverket

Like før brua over Saltstraumen ligger Kobbskjæret. En avlang holme som splitter vannmassene inn mot brukarene. Her hekker måker og ærfugl. Tjeld er det også. Et yrende fugleliv i hekkesesongen. For over 1000 år siden seilte Olav Trygvasson forbi her med kongeskipet "Tranen" og sin kongshær. På jakt etter vikinghøvdingen Raud den grusomme, som ble tatt av dage av kongen på grusomt vis i kristningen av Norge.

Sjøanemoner
Foto: Vebjørn Karlsen

Nede i dypet skjuler det seg enorme skoger av koraller og de merkeligste skapninger. Nakensnegler og spøkelseskreps. Tanglopper, ulker, sjønelliker og anemoner. I alle regnbuens farger. Et eldorado for dykkere.

Med de enorme vannmassene gjennom Saltstraumen følger mengder med mat. Plankton og mineraler. Og ikke minst oksygen, som gir næring til alt liv her. Saltstraumen er et levende spiskammers i stadig bevegelse. Langs begge sidene av Saltstraumen er det mye rur. Dette er krepsen som ble så lat at den sluttet å gå. Så slo den seg ned på bergene. Her holder den til, med dyrerikets største penis i forhold til kroppsstørrelsen. En av Saltstraumens mange dimensjoner.

Vannet presses gjennom sundet. Illustrasjon
Foto: Marco Vaglieri, Harald K. Jansson. Bunntopografi: Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Kartverket

Under brua tar villskapen i vannmassene mer og mer over, inn mot et underjordisk stup fra 30 til 70 meter rett nedover. Et Nirvanas bulder. Til venstre ligger Kafe Kjelen. Det er roligere her, hvor folket har båtene sine fortøyd. Her ligger Straumbåten. En spesialkonstruert farkost laget for nettopp å forsere den voldsomme straumen og unngå kjelenes gapende kjefter.

Fra et NRK-program, sendt 1960.

Her ser vi en straumbåt i aksjon. VIDEO: Reklamefilm fra 1962 - Norges Turistråd.

Langs begge kanter av Saltstraumen er det rester av gamle boplasser. Noen av de eldste i landet vårt. Det bodde mennesker her for 9500 år siden. De har livnært seg av jakt og fiske. For Saltstraumen er også fisk. Torsk, kveite, steinbit, sei og den merkelige lusueren, som er halvparten så stor som en vanlig uer, får halvparten så mange barn og blir halvparten så gammel.

Fra land og i båter har mennesket søkt fiskelykken i den farlige straumen. "Når flod eller ebbe er halvveis i gang, da bryter den frem i så heftige sprang at båtene må for den vike. Dog trekker man ofte med angler og tøm den springende sei i den strideste strøm, så meget at båtene krenger", skriver salige Petter Dass.

 Inngående strøm i Saltstraumen. Illustrasjon.
Foto: Marco Vaglieri

Kjelene går nå sammen over hele straumbredden, og danner enorme sluk. Innover til høyre mot Oksebåsen. Ei kløft i fjellet og videre nedover i dypet. Kjelene kommer nå i skyggen av det infernoet som utspiller seg. Der de frådende vannmassene krøller seg sammen, og dundrer mot land i form av enorme kuler. Som ild og svovel fra helvetes pøler. Ved bredden står Hallbua. Som et lite monument over ordet, som mer enn noe annet begrep har vært nødvendig for å få fisk. At kona og mannen måtte ha seg med hverandre, før han satte kursen for fiskebankene.

Saltstraumen har tatt livet av et 90-talls mennesker det siste hundreåret. De fleste ble igjen der nede i dypet. Bare noen få er blitt funnet. Men det er også de som har utfordret dens skjebne og kommet velberget ut av dens frådende gap. Dog merket for livet.

En 3D-modell av Saltstraumen i Nordland.

Bli med inn i selve Saltstraumen. Video: NRK. Bunntopografi: Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Kartverket.

"Men hvordan kan strømmene flyte så stridt?" Spør Petter Dass. "Jo, innenfor det er det åpent og vidt, men gapet hvor vannet skal løpe, har forrest en munn som er snever og trang, og derfor må strømmene skyte sin gang som om de var jaget av svøpe. Står flod eller ebbe ved ytterste punkt, blir strømmene stanset og flyter ei tungt, dog der må man også innskyte at strømmer som gjennem fjordene går ved ebbe en langt mindre hastighet får enn den man i havet ser flyte."

Utgående strøm i Saltstraumen. Illustrasjon.
Foto: Marco Vaglieri

Lenger innover blir det roligere. Så snur den. De enorme vannmengdene skal ut igjen. Samme veien som de kom inn. Og nå oppfører straumen seg plutselig annerledes. Som en strek i bevegelse, over hele bredden av fjorden. Før streken blir til en bølge, som brytes mer og mer opp, hele veien mens den nærmer seg sundet. Vannet er på vei ut i 24 knops fart. Enorme mengder med vann. 375 millioner kubikkmeter. Sammenlignet med antall kubikkmeter i det kongelige slott på Karl Johan – passerer det 16194 slott gjennom Saltstraumen i løpet av 6 timer. Over 16000 slott med vann. Majestetisk!