Vil gjøre det enklere å skyte kongeørn: – Prosjektet skulle vært igangsatt for lengst

Klima- og miljødepartementet har nå ute et forslag som kan resultere i at det blir enklere å skyte ørn for å redusere tap av sau og tamrein.

I første omgang skal endringene kun gjelde et avgrenset prosjektområde på Fosen og i Troms der målet er å samle kunnskap.

Parlamentarisk leder Marit Arnstad i Senterpartiet håper imidlertid på en utvidelse slik at bestanden av kongeørn kan reguleres i flere deler av landet.

– Kongeørn er et problem for beitedyr særlig langs kysten, fra Trøndelag og nordover til Troms og Finnmark. Både reindrift og sauenæringa rammes, sier Arnstad.

Hun mener prøveprosjektet departementet nå har ute på høring med frist til 4. september burde vært igangsatt for lenge siden.

– Dette var oppe i Stortinget for over ett år siden. Det er veldig uheldig at dette trekker ut i tid. Så sent som i vår så vi at kongeørn forårsaket store skader under kalvingsperioden.

– Meningsløs tilnærming

Men ikke alle er enig i at løsningen er skadefelling. Senterpartiet møter motstand hos Norsk Ornitologisk Forening (NOF).

– Den tilnærming til forvaltning som vi hører fra enkelte politikere er etter vår oppfatning fullstendig meningsløs, sier Alv Ottar Folkestad, som er ekspert på kongeørn hos NOF.

Skal man benytte skadefelling som tiltak tar man utgangspunkt i at kongeørna fungerer på samme måte som de fire store rovdyrene, sier han.

Men de «fire store» har en vesentlig forskjell fra kongeørn: De er fra naturens side tilpasset jakt på klovdyr. Slik er det ikke for kongeørn, forklarer Folkestad.

– Kongeørn har ikke klovdyr som sitt næringsfundament, men jakter for det meste på byttedyr som er ett-to kilo.

– Bestanden har ikke vokst på 20 år

Han argumenterer videre med at de gangene ørn faktisk ender opp med å ta beitedyr, skyldes det forhold som at dyrene er syke eller skadet.

Ifølge Folkestad spiser kongeørn primært fugl og små og mellomstore pattedyr. 80–90 prosent av dietten involverer ikke beitedyr, sier han.

– Så er det slik at kongeørn vandrer over hele landet. Den kan altså ikke forvaltes lokalt. Å hevde det er etter vår oppfatning en fullstendig misforståelse av hvordan kongeørn som art fungerer.

– Vi sitter på mer enn 40 år med kunnskap og mener det ikke er behov for endringer med tanke på forvaltning av kongeørn, fastslår Folkestad.

Han viser videre til at ørnebestanden ikke har vist tegn til økning de siste 15–20 år, og at rapportene fra i år viser en gjennomgående dårlig ungeproduksjonen. Da er det en dårlig idé å skyte ørn.

Vil ikke utrydde

Men Marit Arnstad i Senterpartiet kjøper ikke argumentasjonen, og hevder det ikke er noen tvil om at vi i dag ligger godt over det som er satt som minimumsmål for kongeørn.

– Nemlig 850 hekkende par. I dag ligger vi antakelig 100 over det, slik at vi nærmer oss 1000 par av hekkende kongeørn. Da er det på tide å regulere bestanden.

– Det er ikke snakk om å utrydde kongeørn, men å regulere bestanden slik at hensynet til både ørn og beitenæring ivaretas, sier Arnstad.