– Dette viser at man kan aldri lære for mye om snøskred, sier snøskredekspertene Karstein Lied og Steinar Bakkehøi, til forskning.no.
Karstein Lied og Steinar Bakkehøi har ikke sett verre tall siden vinteren 1985/86, da hele 22 mennesker omkom i snøskred. De mange dødsfallene den gangen skyldtes blant annet skredulykken i Vassdalen under en militærøvelse i Nord-Norge.
Slik ser den dyster statistikken ut:
- 18.12.10: Skikjører, Tromsø
- 16.01.11: Brøytebilsjåfør, Gyavatnet, Rogaland
- 16.01.11: På truger ifm tilsyn kraftverk, Kvittingen, Hordaland
- 11.02.11: Snøbrettkjørere, Eikedalen, Hordaland, 2 døde
- 20.02.11: Skikjører, Sortland, Nordland
- 05.03.11: Skuterfører, Tana, Finnmark
- 05.03.11: Skikjører, Rauland, Telemark
- 21.03.11: Hus, Balestrand, Sogn og Fjordane, 2 døde
- 24.03.11: Skuterfører, Hammerfest, Finnmark
- 07.04.11: Skikjører, Sykkylven, Møre og Romsdal
- 23.04.11: Skikjører, Breidalen, Oppland
Mye snø og flere våghalser
De mange dødsulykkene denne vinteren skyldes en kombinasjon av spesielle værforhold og en ny type friluftsliv der mange mennesker oppsøker bratt terreng for å kjøre på ski eller med skuter.
– Ski- og skuterkjøring i bratt terreng er en av hovedårsakene til at antall snøskredofre i Norge har steget kraftig de siste årene, sier Kjetil Brattlien fra NGIs snøskred-gruppe til NRK.no.
Og denne formen for skisport foregår ikke lenger bare mellom vinterferien og påskeferien.
– Det nye er at disse aktivitetene når skjer året rundt, noe som gir et annet type friliftsliv enn tidligere. Dette gir det flere ulykker. De som skal opp i bratt terreng må ha veldig mye kunnskap og tilpasse turen etter forholdene, sier Brattlien.
Samtidig viser dødstallene så langt at det ikke bare er skikjørere som tatt av skred.
- Les også: Løser ut skred for å forstå naturkreftene
- Les også: Slik overlever du snøskredet
- Les også:
Mindre fare for sørpeskred
16. mai i fjor rammet tragedien hardt da fire kvinner omkom i et 60 meter bredt sørpeskred i Jamtfjelltinden i Vefsn. Plutselig sommervarme ga ekstreme forhold i fjellet, og flere veier var stengt i hele Nord-Norge. Slike ekstermforhold er det litesannsynlig at vi får denne våren.
– Faren for sørpeskred er mye mindre i år. Det virker som om de svake snølagene nærmest bakken har kollapset. Derimot har det vært noen flere tilfeller av våtsnøskred i forbindelse med skikjøring. I helga ble tre personer tatt av et slikt skred i Lyngen i Troms. Ingen personer kom til skade, opplyser avdelingsleder Anders Solheim i NGI til NRK.no.
Tragedien er aldri langt unna
Til nettstedet forskning.no trekker de to NGI-veteranene Karstein Lied og Steinar Bakkehøi fram Vassdalen-ulykka som Norges verste skredtragedie.
– Det mest tragiske jeg har opplevd var Vassdalen-ulykken 5. mars 1986, da 16 soldater omkom i et snøskred under NATO-øvelsen Anchor Express. Dagen før hadde vi sendt melding om at ingen måtte bevege seg inn i Vassdalen før vi hadde undersøkt forholdene.
Men meldingen kom ikke fram til rette vedkommende.
– Det var en vond opplevelse å være med den første beltevogna inn i Vassdalen etter ulykken, minnes Bakkehøi.
Konklusjonen er klar: Det går an å beskytte seg mot snøskred, hvis man engasjerer eksperter og lytter til dem.
– På 1970-tallet var det slik i Forsvaret at en snøskredekspert med sersjants grad ble tillagt mindre vekt enn en major uten snøskredkompetanse. Slik er det heldigvis ikke lenger, minnes Bakkehøi.