Varmere hav gir mindre sild:  – Det er nesten som at noen har slått av en bryter

Norsk vårgytende sild har tradisjonelt vært den største fiskebestanden i Nord-Atlanteren og den største sildebestanden i verden.

Slik har det ikke alltid vært. Kraftig overfiske på 1950- og 60-tallet gjorde at fiskerne nesten klarte å utrydde silda. Men hardt regulert fiske førte til at silda kom tilbake.

Nå trues imidlertid bestanden på nytt. Etter årtusenskiftet har havforskerne registrert stadig dårligere rekruttering til den store sildebestanden.

Denne gangen er det klimaendringene som truer havets sølv.

Som en bryter

– Utover 2000-tallet er havet blitt varmere både langs kysten og i Barentshavet, sier havforsker Reidar Toresen i Havforskningsinstituttet til NRK.

Tidligere var høyere havtemperaturer godt nytt for silda. Men etter årtusenskiftet oppsto en ny trend, og det er ikke lenger samme forhold mellom temperatur og størrelsen på sildebestanden.

– De siste 15 årene har rekrutteringa vært dårlig. Det er nesten som at noen har slått av en bryter, sier Toresen.

Spis eller bli spist

Silda i seg selv lar seg ikke påvirke nevneverdig av svingningene i havtemperaturen. Men det gjør maten de nyklekkede sildelarvene skal spise.

Tidlig om våren forflytter enorme mengder sild til Mørebankene, Haltenbanken og i områdene utenfor Lofoten for å gyte,

Etter at sildelarvene er klekket finner de sin plass i kyststrømmen som drifter nordover langs kysten før de havner i Barentshavet.

På menyen de første månedene står den vesle hoppekrepsen raudåte og annen dyreplankton.

Men etter at havtemperaturen begynte å stige ble det betydelig mindre plankton i havet.

– Vi finner et betraktelig lavere nivå av dyreplankton i driftsruta til sildelarvene. Dermed blir det mindre mat. Da sulter de enten i hjel, eller blir spist av andre arter fordi de ikke er sterke nok til å rømme unna, sier Toresen.

At en svært stor andel av silda dør som larve og yngel er foruroligende for framtidens sildebestand.

– God tilgang på raudåte har avgjørende betydning for om yngelen skal overleve.

Skal fiske på raudåte

I vår skrev NRK at norske myndigheter åpner for kommersiell høsting av raudåte. I første omgang er det åpnet for forsøksfiske på hoppekrepsen med en totalkvote på 256.000 tonn.

Raudåten har et kommersielt potensial på grunn av stor biomasse og høyt protein- og fettinnhold.

Den brukes blant annet som kosttilskudd, som spesialfôr i oppdrettsindustrien og i kosmetikkbransjen.

Noe av forsøkskvoten skal hentes opp langs kysten, hvor sildeyngelen allerede sliter med å finne mat.

– Hvis man skal høste raudåte midt i matfatet til sildeyngelen er det veldig mye som skal klaffe. Man må være veldig oppmerksom på hvor og når man fisker, sier Reidar Toresen.

Han forteller at silda gyter tidlig om våren, omtrent i samme tidsrommet som våroppblomstringen av raudåte.

– I april, mai og juni er silda helt avhengig av å finne gode mengder raudåte for å overleve, legger Toresen til.

Havforskningsinstituttets bekrefter at det har vært en reduksjon i dyreplanktonbiomassen I norskehavet siden tidlig på 2000-tallet og at også at mengden raudåte har gått ned i sørlige Norskehavet. De er likevel ikke bekyrmet.

– Den mengden raudåte som har blitt høstet i forsøksfisket etter raudåte som startet i 2003, er så liten at det ikke har hatt noen påvirkning på raudåtebestanden eller mengden raudåte kystnært, sier Cecilie Broms i Planktongruppen hos Havforskningsinstituttet.

– Det blir viktig å fortsette overvåkningen av dyreplankton i årene som kommer for å følge med på utviklingen av dyreplanktonmengden og artssammensetningen langs kysten og i Norskehavet, legger hun til.

Hotspot Lofoten

Tidligere var gyteområdene utenfor Møre de viktigste feltene. Nå er det generasjonene som fødes i nord som klarer seg best gjennom den første livsfasen

– Det kan se ut som at det er for varmt på Møre og på Haltenbanken utenfor Trøndelag.

Dersom temeperaturuviklingen fortsetter, kan det få varige konsekvenser for sildebestanden. Det igjen vil bety lavere sildekvoter på sikt.

– Kan det tenkes at de store sildebestandene i sør trekker nordover?

– Ser vi flere tiår fram i tid kan det tenkes at silda vil flytte nordover, avslutter forskningsleder Reidar Toresen ved Havforskningsinstituttet.