Sier nei til å gi 16-åringer lappen: – Ikke trygt

– Det handler om trafikksikkerhet. Vi har mange trafikkulykker her i nord, og det å gi 16-åringer lappen er ikke trygt, sier engasjerte Oda-Regine Elvenes.

Hun er nestleder i Ungdommens fylkesråd i Nordland. De består av 11 engasjerte ungdommer, og uttaler seg om saker som angår aldersgruppen.

Alle fylker har et slikt ungdomsråd.

I Nordland går de nå ut mot forslaget om at enkelte kommuner skal få teste ut førerkort klasse B til 16-åringer.

Dette var ett av flere forslag fra Demografiutvalget, som har sett på hva skal til for å få unge til å bli boende og flytte tilbake til hjemkommunene sine.

17-åringen er selv fra ei lita bygd utenfor Sortland i Vesterålen. Hun vet hvor vanskelig det kan være å komme seg rundt omkring uten transport.

– Jeg bor her selv og vet godt hvor jævlig kollektivtrafikken kan være. Jeg tenker at det å bevare livene til de som bor her viktigere i første omgang, sier hun.

Hun peker på konsekvenstenkinga blant unge. Mye forskning tyder på at hjernen ikke er ferdig utvikla før man er 23 år gammel, ifølge Trygg Trafikk.

Må gjøre ungdommen mer mobil

I den store kommunen Steigen i Nordland er de gira på å teste ut forslaget.

Men ordføreren er glad for at de unge i fylket tar debatten og kommer med kritiske innspill.

Aase Refsnes (SV) påpeker at dette har vært noe ungdommene i Steigen har ønsket velkommen.

– Det kan bli viktig både for å komme seg på jobb og sitt lærested. Men også for å møte vennene på fritida, som er spredt utover et stort område. Vi må tenke kreativt når ungdommene skal flytte på seg over flere mil daglig, sier hun.

Flere unge trafikkskader

I ulykkesstatistikken skiller 18- og 19-åringene seg ut. I Nordland ble tre stykker drept på veiene i fjor. Totalt 22 trafikkskader var det i denne aldersgruppen, ifølge tall fra SSB.

– I fjor var det mange i Nordland. Vi ser at det ofte er unge sjåfører og ungdom involvert. Det er en tendens. Vi har dårlige veier, dårlig sikt og dårlig vær, så det er mange faktorer som spiller inn, sier Oda-Regine Elvenes.

I tillegg er hun bekymret for mangelen på politi i distriktene.

– Hvis du først skal være tulling, er det lettere å være skikkelig tulling. Noen plasser vet de at politiet er der på torsdager mellom klokka fem og ni. Da kjører noen som et helvete alle andre dager, sukker hun.

Steigen-ordføreren er enig i at trafikksikkerheten må tas på alvor her, og skulle gjerne sett at politiet var mer til stede.

Har latt seg inspirere av USA og Canada

Jonas Stein er førsteamanuensis ved UiT og er en av dem som har vært i Demografiutvalget, som har levert forslaget.

Han påpeker at trafikksikkerheten er et viktig moment, og at det må testes i liten skala og ha begrensninger.

– Man kan kanskje se for seg at de må kjøre i en lavere hastighet, eller at du bare har lov til å kjøre i noen få kommuner. Kanskje bør bilene merkes, slik man gjør hos dem som øvelseskjører. Da kan andre trafikanter ta ekstra hensyn, forklarer han.

Han er opptatt av at man skal ha respekt for at distriktene er forskjellige at folk lever forskjellige liv. Han peker til USA og Canada, der de har slike ordninger flere steder i begge landene.

– 16-åringene der har bare lov til å kjøre innen visse områder og ikke på motorvei, forteller han.

De har sett på forskning på dette, og om det har hatt noen effekt på ulykkestallene.

– Når du får lappen så er du som regel veldig forsiktig i begynnelsen. Seks til ni måneder etter du har fått lappen, viser det seg at man har større sannsynlighet for å havne i en trafikkulykke. Trolig fordi man er blitt dristigere, forklarer han.