Sølvi (44) fikk hjerneslag etter intens hodepine – lå i koma i fire uker

Sølvi Monsen Bagge var på hytta med familien da hun fikk ei voldsom hodepine.

– Jeg er jo sykepleier, så jeg tenkte med en gang at dette ikke er ei normal hodepine.

Hun googlet hjerneblødning og slag. For det var det hun mistenkte sjøl.

Men hun hadde ingen andre symptomer. Pupillene var fine, og hun hadde ikke problemer med å snakke eller var tom for krefter.

– Jeg sa til mannen at vi ser det an lite grann. Jeg tok to paracet, og gikk og la meg.

Men hodepinen var så kraftig at hun ikke fikk sove. På morrakvisten kom nakkesmertene også. Da ringte hun legen og sa hun var på tur.

Svimte av

Paret rodde over vannet og kjørte til legen.

– Jeg hadde litt forhøya blodtrykk, men det kan man jo få når man har smerter. Så legen trodde det var ei skiveutglidning i nakken, og sendte meg hjem med Paralgin forte, forteller Bagge.

Men smertene gikk ikke over. Dagen etter dro mannen på jobb, mens ei venninna kom innom fordi hun var bekymra siden Sølvi hadde det så vondt.

– Og mens hun var der så svimer jeg av. Og da var jeg jo i ferd med å dø rett og slett.

Til alt hell befant det seg en ambulanse i nærheten. Med en lege som raskt skjønte at dette var snakk om et hjerneslag.

Det bar rett til behandling ved St. Olavs i Trondheim, og senere Universitetssykehuset i Tromsø.

Til sammen lå hun fire uker i koma.

Mange kvinner har «uvanlige» symptomer

Når et alvorlig hjerneslag rammer teller sekundene og minuttene.

Det er en veldig tidskritisk sykdom, der det å komme så rakst mulig til behandling er avgjørende for hvordan livet blir etterpå.

Da er det også viktig at folk flest, og ikke minst helsepersonell i førsterekka, som de som jobber på ambulansene, vet hva de skal se etter av symptomer.

– Mer enn 3 av 10 hjerneslag oppdages ikke dersom vi kun fokuserer på de typiske symptomene. Kjønn har betydning for hjerneslag, det har vært for lite oppmerksom rundt dette.

Det sier nevrolog og phd-stipendiat Ida Bakke ved Nordlandssykehuset.

Hun kjenner ikke til Bagges sykdomshistorie, og snakker om hjerneslag generelt.

Tidligere studier er i stor grad gjort på middelaldrende menn.

Det er velkjent blant helsepersonell og i befolkninga at kvinner som rammes av hjerteinfarkt, opplever andre symptomer enn de karakteristiske brystsmertene med utstråling til hals og arm.

For hjerneslag har det ikke vært samme fokus på at kvinner ofte har andre symptomer.

Denne uka er det «Hjerneuka». Bakke sammen med tre andre fra Oslo universitetssykehus skrevet en debattartikkel for å sette fokus på hjerneslag hos kvinner.

En måned i koma

Sølvi Monsen Bagge lå i kunstig koma en måned. Hjerneblødningen hun har hatt er mer sjeldent enn vanlig hjerneslag, men karakteriseres like fullt som et hjerneslag:

Etter at Sølvi våknet ble hun sendt hjem til Kirkenes og sykehuset der. Til sammen lå hun på sykehus i fem måneder.

– Der var det ingen på sykehuset som hadde trodd at jeg ville komme hjem. For jeg var så skada. Jeg satt i rullestol. Jeg trodde dattera mi var sju år og kjente ikke gubben. Jeg fant ikke fram, hadde ikke hukommelse, jeg var helt borte, forteller hun.

Det er nå sju år siden kvelden på hytta, hvor Sølvi fikk kraftig hodepine. I ettertid har hun gjort seg flere tanker rundt det som skjedde i ettertid.

For hjerneslaget har ødelagt mye. I dag er hun erklært 44 prosent medisinsk invalid.

Hun har også fått erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning.

– Hadde jeg blitt sendt direkte til sykehus for en CT, så ville jeg kanskje hatt ei uke på sykehus. Da ville det kanskje vært snakk om 5 prosent medisinsk invaliditet.

Samtidig skjønner hun at man ikke kan sende alle som kommer med hodepine til CT eller MR, det vil jo koste enormt mye.

– Det er selvfølgelig økonomi i det også. Men det er jo forskjell på hodepine og hodepine. Hvis du ser hva jeg har kosta samfunnet i sju år så er det mange millioner på ambulansefly, sykehusopphold og masse fagfolk i disse årene.

Sølvi Monsen Bagge har bestemt seg for ikke å være bitter.

– Det er menneskelig å gjøre feil. Og vi har et fantastisk helsevesen. Jeg hadde aldri vært så frisk som jeg er i dag har det ikke vært for alt det de har gjort for meg.

Nye studier fra Australia

Store studier som er gjort internasjonalt, blant annet en studie fra Australia med over 200.000 pasienter viser at kvinner oftere har andre symptomer enn menn.

– Man må tenke annerledes på kvinner, og se etter flere symptomer, symptomer enn vansker med å smile, prate og løfte, sier nevrolog Ida Bakke.

«Prate, Smile og Løfte» har vært det folk har lært i folkeopplysningskampanjer.

Majoriteten av kvinner vil ha et av disse symptomene. Men mer enn 30 prosent vil ikke ha noen av disse.

Dette viser tall fra internasjonale studier og fra Norsk Hjerneslagregister, ifølge nevrolog Ida Bakke ved Nordlandssykehuset.

– Vi vet at symptomer på hjerneslag er mer enn lammelser og vansker med å prate som for eksempel akutt synsforstyrrelse og svimmelhet. Men at kvinner har hyppigere hodepine, kvalme, mental endring, svekket bevissthet og kraftløshet i kroppen er ny kunnskap.

Spesialistene på hjerneslag vil ha mer fokus på kjønnsforskjeller.

– Manglende kunnskap kan gi underbehandling av slagpasienter som ikke har de typiske slagsymptomene. Dette er svært uheldig.

For å motvirke dette er det behov for mer forskning i tillegg til økt oppmerksomhet på kjønnsforskjeller i slagsymptomer, både i befolkningen generelt og hos helsepersonell, legger hun til.

Bakke mener forskninga må være mer oppmerksom på kjønnsforskjeller i hjerneslagsymptomer og årsaker til slag.

– Vi ønsker generelt mer forskning på hjernehelse. Sykdom i hjerne og nervesystem er noe som rammer en tredjedel av befolkning i løpet av livet.

En stor sorg å ikke være i jobb

Sølvi Monsen Bagge er takknemlig for at det går framover, om enn sakte.

– Egentlig skulle jeg kanskje vært sju fot under jorda. De skadene jeg hadde var så store.

Hun forteller at hun sliter med fatigue.

– Utmattelsen gjør at jeg må regulere veldig mye på aktiviteten og ikke gjøre for mye. Jeg må ha en timeplan for å kunne ha gode dager.

51-åringen har vært nødt til å lære seg å leve livet på nytt.

– Det er nesten et mirakel at det har gått så bra med meg.

Hun har ikke hatt krefter til å prøve seg ute i arbeidslivet igjen.

– Jeg savner jo jobben som sykepleier, det er min store sorg at jeg ikke er i jobb.

Bagge håper at det blir forsket mer på kvinner og hjerneslagsymptomer. Som sykepleier har hun selv vært med på å gjennomføre kampanjen «smile, prate løfte».

Selv hadde hun ingen slike symptomer.

– Vi må ikke se oss blinde på de «gamle» symptomene. Vi må få ut den nye kunnskapen til folk. Enhver helsearbeider må tenke når det er sterk hodepine, og i hvert fall når det er nakkesmerter også, at da skal pasienten rett på CT. De må heller ta en CT for mye enn en for lite.