Regjeringen kutter studieplasser tross mangel på veterinærer: – Et løftebrudd

– Kanskje høres ikke 20 så mye ut, men 20 av 90, det er mange. Det er over 20 prosent av studieplassene som blir borte.

Det sier Bente Akselsen, utdannet veterinær og president i Den norske veterinærforening.

Hun er en av flere som nå fortviler over kuttene på studieplasser i regjeringens forslag til statsbudsjett i 2024.

Veterinærutdanningen på Veterinærhøgskolen NMBU fikk 20 nye studieplasser i revidert budsjett 2020 med oppstart samme år.

Nå skal de bort, hvis regjeringens forlag til statsbudsjett 2024 står ved lag.

Det var Khrono som først omtalte saken.

Veterinær Marlene Strand forteller om en så stor belastning at hun har vurdert å slutte i drømmeyrket sitt.

– Veterinæryrket er faktisk verdens beste jobb, men det har vært et arbeidspress som ikke står til den forventningen jeg hadde når jeg tok utdannelsen.

– Skjønner ikke hva regjeringen har tenkt

Strand mener at et kutt i studieplassene til veterinærutdanningen ikke henger på greip med fornuft.

– Det er stikk i strid med det som framstår som fornuftig.

Hun sier forslaget er det motsatte av det samfunnet trenger.

– Vi er en hardt presset arbeidsgruppe, og vi blir ikke flere fordi mange dropper ut av vaktordningen, i hvert fall veterinærvaktene som er utenom arbeidstiden. Da er det helt ulogisk at vi skal bli enda færre, sier Strand.

Veterinærhøgskolen: – Et løftebrudd

En rapport fra Landbruks- og matdepartementet i mars i år konkluderte også at det er stor mangel på veterinærer.

Den eneste veterinærutdanningen som tilbys her til lands, er Veterinærhøgskolen på Ås.

I 2008 ble det vedtatt å bygge nytt bygg til Veterinærhøgskolen, og at den skulle flytte fra Oslo til Ås.

I det nye bygget ble det lagt til rette for 90 veterinærstudenter.

– Fordi vi har oppfattet at vi har hatt en avtale med departementet om at vi skal kunne øke til 90 studieplasser, sier Anne Storset, som er dekan på Veterinærhøgskolen NMBU.

Derfor har de lagt om studieplanen og jobbet for å få til et godt studieløp for 90 studenter.

– Vi opplever dette som et løftebrudd og en manglende anerkjennelse av vår innsats, sier Storset.

– Klart at dette ikke er en styrking

Storset mener regjeringens kutt er i strid med det de selv har skrevet i Hurdalsplattformen.

Det siste punktet i Hurdalsplattformens kapittel om dyrevelferd er: Regjeringen vil styrke veterinærtjenesten i hele landet slik at alle dyr har tilgang til kvalifisert behandling.

– Regjeringen har en Hurdalsplattform å forholde seg til, og det er klart at dette ikke er en styrkning av veterinærtjenesten i hele landet, sier Storset.

I den samme plattformen skriver regjeringen blant annet at de skal styrke Mattilsynet, og sikre at norsk jordbruk har «et verdensledende dyrevelferd».

Og for å oppnå målene i Hurdalsplattformen vil man trenge flere veterinærer, ikke færre, sier Bente Akselsen i Den norske veterinærforening.

Frykter flukt fra veterinæryrket

– Det som gjør at det blir så dramatisk og galt er at vi er midt i en veterinærkrise som lenge har vært varslet, sier Akselsen.

Ifølge Akselsen mangler det veterinærer innenfor absolutt alle områder. Allerede er det steder i distriktene som ikke har tilgang på veterinær i det hele tatt.

– Det er en kjempekrise, og det blir også en krise hvis det blir færre, for da blir arbeidsbelastningen for de som er på vakt så stor, sier Akselsen.

Hun mener vi allerede er inne i en ond sirkel.

– Det blir lett en ond sirkel hvor de resterende velger å slutte, sier Akselsen, og legger til:

– På lang sikt frykter vi at det vil rammer dyrevelferden og landbruket. Der det ikke er en fungerende veterinærtjeneste kan man ikke ha husdyrbruk.

Har vært planen hele tiden

Kunnskapsdepartementet (KD) opplyser at disse 20 studieplassene ble innført i forbindelse med et tiltak mot den økte arbeidsledigheten under pandemien.

Planen har vært at studiekapasiteten skulle tilbake til normalt nivå etter hvert som situasjonen ble normalisert.

– Dette har vært kommunisert i budsjettproposisjonene til Stortinget både i 2020, 2021 og 2022 og i tildelingsbrevene til NMBU, sier Oddmund Løkensgard Hoel, statssekretær i KD.

Han tilbakeviser påstanden om at de har gitt lovnader om at NMBU skulle få særskilte bevilgninger for å øke utdanningskapasiteten i veterinærutdanningen.

– Universitetene og høyskolene har et selvstendig ansvar for å dimensjonere utdanningstilbudene sine i tråd med søkernes ønsker og arbeidslivets behov, sier Hoel og kaster ballen tilbake til veterinærutdanningen:

– De får sine midler fra Kunnskapsdepartementet som én samlet rammebevilgning, og har selv ansvaret for å disponere denne, sier Hoel.