– Det er ganske dramatisk.
Det sier Linda Ørstavik Öberg. Hun er energipolitisk rådgiver i Huseiernes Landsforbund.
Siden 2018 har de analysert hvor dyrt det er å bo ulike steder i landet og presenterer resultatene gjennom bokostindeksen.
Formålet med arbeidet er å blant annet å kunne si noe om hvor dyrt det vil bli å bo i fremtiden.
Årets tall viser at ikke bare strømmen vil bli dyr fremover.
Å bo skal bli dyrere. Mye dyrere.
Privatøkonomien kan sprekke
En gjennomsnittlig bokostnad for en husholdning i en standard enebolig var 101.389 kroner i 2020.
I 2024 er dette tallet beregnet til å øke til 136.992 kroner, ifølge prognosene.
Det er 35 prosent høyere enn i 2020
– Vi er bekymret for at vi stadig bruker mer av inntekten på å bo. Rentene er på vei opp, vi har vedlikeholdsetterslep på vann- og avløpsnettet og strømprisene er rekordhøye, sier hun til NRK.
Hvis man justerer for lønn, vil det bli 20 prosent dyrere.
– Det er den største oppgangen vi har sett siden vi begynte å samle inn data i 2010, uansett om du justerer for lønn eller ikke, sier Andreas Benedictow som er sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse.
Bokostindeksen tar utgangspunkt i en enebolig på 120 kvadratmeter, og tar hensyn til en rekke faktorer når de beregner hvor dyrt det er å bo:
- Eiendomsskatt
- Kommunale gebyrer
- Rentekostnader
- Energikostnader
- Gjeldsgrad
- Forsikring
- Vedlikehold
Rentehopp
Det er ingen hemmelighet at lånerenta skal opp etter å ha skrapa på bunn under pandemien.
– Det som er veldig sannsynlig er at vi kommer til å få en rente som er rett i overkant av 3 prosent i perioden frem til 2023.
Det sier Eiendom Norge-sjef Henning Lauridsen.
Én prosent renteøkning på et lån på 1 million vil si bortimot 1000 kroner ekstra i måneden. Så har man et par millioner i lån, vil det bli et par tusen ekstra på lånet hver måned.
Henning Lauridsen er administrerende direktør i Eiendom Norge.
Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix– Kombinasjonen av økt lånerente og høye strømpriser vil komme til å spise direkte av husholdningsbudsjettene, og kan nok virke ganske kraftig for en del.
Men Lauridsen er ikke bekymret for at nordmenn ikke skal klare å betjene lånene sine. Tidligere kriser har vist at vi heller dropper å spise ute, reise og shoppe.
Det rammer økonomien generelt. Og kan også føre til at boligprisene stagnerer.
– Får vi høyere lånerente og fortsatt høye strømpriser i en periode fremover, betyr det at folk blir nødt til å skru ned på forbruket sitt.
– Det er strømprisene som nok er mest alvorlige, mener han.
Blir nedringt av fortvilte folk
– Økte energikostnadene vil være en enda sterkere driver her enn forventet, sier Öberg.
Strømregninger er en viktig bidragsyter til at det er dyrt å bo. En stor del av dette er moms. I dag er tilsvarer det 25 prosent.
– Derfor blir det helt avgjørende fremover at politikerne er med på å dempe gebyr- og avgiftsveksten som gjør det stadig dyrere å bo. Et godt sted å begynne er å kutte i elavgift og moms, samt sørge for gode støtteordninger til Enøk-tiltak i husholdningene.
Linda Ørstavik Öberg er bekymret for prisene for å bo i Norge.
Foto: HuseierneHar du 4000 i strømregning så legger staten på ytterligere 1000 kroner i moms.
– Det blir en dobbelt smell for husholdningene, for når prisen på strøm er dyr og forbruket er høyt – så drar staten inn desto mer i elavgift og moms.
Hun forteller at Huseiernes Landsforbund ringes ned av fortvilte mennesker som sliter med å få endene til å møtes.
– Også helt vanlige folk i middelklassen. Barnefamilier og pensjonister. Det er hele spekteret.
– Regjeringen ser på tiltak
Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap), skriver i en e-post til NRK at regjeringen ser på tiltak for å lette på den økonomiske byrden som mange opplever nå.
– Jeg er bekymret for at det vil være familier der ute som ikke er i stand til å betale strømregningen, eller som er nødt til å kutte andre nødvendige utgifter på grunn av de høye strømprisene.
Marte Mjøs Persen (Ap) forteller at regjeringen ser på hvilke grep de skal gjøre.
Foto: Christine Fagerbakke / NRKHun utdyper ikke hvilke tiltak de ser på, men forteller at det er kommet mange forslag på bordet.
– Regjeringen ser nå på tiltak som treffer godt og som raskt kan la seg gjennomføre. Det er mange som nå kommer med konkrete forslag til hvordan dette kan løses.
– Jeg er åpen for å vurdere alt som kan løse denne situasjonen, men vil ikke ta stilling til disse forslagene her og nå.