Store forskjeller i norske skoler: – Flere burde ha tilgang på nettbrett

På Saltvern skole har førsteklassingene akkurat fått utdelt hvert sitt splitter nye nettbrett.

– Det skal brukes for å få alle i gang med lesing og skriving mest mulig effektivt i begynnelsen. For mange er det mye lettere med nettbrett enn å gjøre det på papir, forklarer Beate Nilsen, lærer ved skolen.

– Bør ha lik tilgang på verktøyene

Digitale ferdigheter har allerede ligget inne i læreplanen helt siden 2006. Bruk av digitale verktøy er dermed helt nødvendig for at elevene skal kunne oppfylle disse kompetansemålene, ifølge Utdanningsdirektoratet, som mener det er et problem at ikke alle har tilgang på nettbrett.

Likevel viser en undersøkelse fra Lesesenteret at bare én av fire kommuner har bestemt seg for at elevene på barneskolen skal ha hvert sitt nettbrett.

– Flere burde hatt tilgang til digitale verktøy i skolen, og det burde være lett å få tilgang på dette både for elever og lærere, men det må være et pedagogisk valg bak når og hvordan det skal brukes, forklarer Utdanningsforbundet leder Steffen Handal.

Handal tror det både er økonomiske og pedagogiske forklaringer som ligger til grunn for at noen kommuner ikke vil at hver elev skal ha sin egen digitale enhet.

– Skal vi klare å gi barna tilstrekkelig digital kompetanse, må vi ha tilgang til digitale hjelpemidler, men det er ikke så enkelt at det vil løse seg ved at alle får sitt eget nettbrett. Digitale ferdigheter handler også om kildekritikk, verdier og andre ting som man egentlig ikke trenger å se igjennom en skjerm for å lære.

Frykter forskjellene skaper klasseskille

Den tidligere læreren Andrew Rhodes jobber for Atea – en av de største private leverandørene av IT-løsninger i skolen. Han hevder gapet mellom de som lærer med digitale verktøy og ikke blir større jo lengre man venter med å dele ut nettbrett.

– Vi skaper et stort digitalt klasseskille. Jeg frykter utfallet vil være at vi gjør noen barn langt mer attraktive på det fremtidige arbeidsmarkedet enn andre.

Rhodes mener det er viktig at måten man underviser barn på må endres, i likhet med de verktøyene man bruker.

– Hvis ikke vil verktøyet og teknologien gjøre undervisningen verre, og ha liten hensikt, mener han.

Finnes lite forskning

Førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, Carola Babette Kleemann, har forsket på hvordan førsteklassingene brukte nettbrett til oppgaveløsing på en mer selvstendig måte.

– Jeg tror de har lært en ny måte å samarbeide på. Når de løser en oppgave, skal de vise frem prosessen og hvordan de har tenkt – og ikke bare svar og sluttprodukt, sier hun.

Ifølge Kleemann får barna større mulighet til å skape ting på egenhånd og til å uttrykke seg muntlig.

– «Én-til-én»-jobbing er en liten revolusjon i skolen. Det ligger store muligheter i måten barna lærer på til å hente inn informasjon fra hele verden, sier hun.