Å være småfugl i Norge på vintertid, er på ingen måte noen enkel tilværelse. Korte dager og lange, energikrevende netter kombinert med en kontinuerlig fare for å bli spist, gjør hverdagen for de minste mildt sagt utfordrende.
– Det er veldig mye som skal klaffe for å komme igjennom en dag dersom du er liten fugl, sier Olav Hogstad.
Hogstad er i dag pensjonert professor i zoologi ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, men jobber fremdeles en del i felt og publiserer vitenskapelige artikler.
Nylig skrev han en artikkel på Gemini.no om utfordringene som småfuglene står overfor når været blir kaldere, og mener det er en imponerende prestasjon at småfuglene overlever den norske vinteren - spesielt i nord.
– Fuglene må utnytte dagslyset maksimalt. Faktisk vet jeg ikke hvordan de takler det hele i nattemørket langt nord, hvor sola knapt er oppe. Det er noe jeg ikke skjønner, sier Hogstad.
For å overleve vinteren, er det flere forhold som spiller inn, forklarer professoren:
1. Legger på seg om dagen for å klare seg om natten
Vinteren i Norge byr på korte dager og lange netter. Småfuglene må spise nok - ikke bare for å klare seg igjennom dagen - men også for å komme seg gjennom den påfølgende natta.
– Småfugler må stort sett legge på seg rundt ti prosent på dagtid, sier Hogstad, som har selv opplevd å veie en liten granmeis på 10-12 gram som hadde lagt på seg vel 20 prosent i løpet av dagen.
Det tilsvarer 14 kilo hos et menneske på 70 kilo. Alt forbrennes i løpet av en natt.
2. Gamle fugler har større sjanse for å overleve vinteren
Fuglene lever i et hierarki, der noen dominerer over de andre. De dominante har større sjanse for å overleve enn de som befinner seg lavere ned på rangstigen.
Unge fugler må jobbe seg oppover på denne rangstigen, og må vike for sine eldre artsfrender når det gjelder gunstige plasseringer i treet og tilgang til ressurser som mat og gode overnattingssteder.
Hos granmeis overlever i gjennomsnitt rundt 75 prosent av de gamle vinteren, mens bare rundt 40 prosent av de unge kan regne med å få oppleve våren.
3. Må unngå å bli spist
Småfugl løper hele tiden en risiko for å bli mat for sultne fiender. Derfor gjelder det å lete etter mat der det er minst fare for å bli oppdaget av en predator.
En flygende ugle eller hauk blir oppdaget raskest hvis den flyr høyt. Utbyttet for predatoren er derfor størst når angrepet skjer lavt. Fuglene er derfor ofte tryggere i øvre halvdel av treet.
Fuglene må også hele tiden vurdere om de skal lete etter mat eller holde utkikk etter fiender. Et uoppmerksomt øyeblikk, kan bety slutten for en liten meis.
4. Varierer plassering
En liten økning i vindstyrke, betyr at fuglene må øke stoffskiftet. Det tar på energien, og koster kalorier de så sårt trenger.
Fuglene må derfor hele tiden variere hvor de oppholder seg. Er det sjanse for å få noe varme på solsiden, oppholder de seg på den siden av treet. Og motsatt må de søke ly på lesiden hvis det blåser.
Når vinden er sterk velger de også steder der vinden er minst gjennomtrengende.
5. Senker kroppstemperaturen
Kroppstemperaturen hos småfugl ligger på rundt 42 grader, noe som koster mye energi. En del av meisene kan derfor sette ned kroppstemperaturen for å spare varme med så mye som åtte-ni grader.
6. Jo flere fugler, jo større sjanse for å overleve
Selv om fuglene er konkurrenter innad i flokken, har de også en felles interesse med tanke på å unngå fiender og drive effektivt matsøk. Hvis flokken er stor, har det enkelte individ derfor større sjanse for å overleve, fordi da kan flere holde utkikk.
7. Trekker inn til sivilisasjonen
Det er en kjent sak at mange arter trekker inn til sivilisasjonen vintertid, hvor de finner fôr på fuglebrettene til folk.
– Jeg vet ikke selv hvor mange timer jeg har sittet med kaffekoppen og sett på småfugl utenfor vinduet. Det er fint å kunne hjelpe dyrene med å komme seg gjennom vinteren, sier Hogstad.