NRK Meny
Normal

Slik kjenner du igjen de 10 vanligste fugleartene på fôringsbrettet

I dag regner man med at 400.000 nordmenn er involvert i fuglefôring, og disse kjøper cirka 16.000 tonn med fuglemat årlig. Men hva er de 10 vanligste fuglene ved fôringsbrettet, og hvordan gjenkjenner man dem?

Vinter for småfuglene på Beitostølen
Foto: Nina Neste

Nordmenn har gjennom flere generasjoner lagt ut mat til fuglene. Noen gir brødsmuler eller bær, mens andre henger opp nek eller legger frø på fuglebrettet.

– Å legge ut mat til fuglene om vinteren er en gammel tradisjon. Ingen matrester skulle gå til spille, sier Martin Eggen, naturvernrådgiver i Norsk ordentologisk forening.

I landet vårt finnes det flere hundre fuglearter, men ikke alle tar turen innom hagen din. Her er Martin Eggens liste over de 10 vanligste fugleartene, og hvordan man kjenner dem igjen.

(Les hvordan du tiltrekker flere fuglearter til ditt fôringsbrett nederst i saken)

Gråspurv

Gråspurv
Foto: Oddvar Heggøy

Gråspurven kan gjenkjennes på sitt kraftige nebb. Den har et grått hode og grå kinn, mens den er brun ved øynene og over ryggen.

Vingebåndet er hvitt, og fuglen har sort bryst og strupe. Jentene er noe mer grå enn guttene, og mer brunspraglete i fjærene. Spurven er en klumpete fugl med kumsete oppførsel.

Den kan ofte observeres sittende i hekken, og når den besøker fôringsbrettet kommer den gjerne sammen med hele flokken på 10–15 stykker.

Pilfink

Pilfink i Meldal
Foto: Karl Inge Jensen

Mange forveksler pilfinken med gråspurven, siden den har samme størrelse og farge på vingebånd. Men pilfinken har et nøttebrunt hode, og hvite kinn med en tydelig sort flekk.

Den er i nær familie med gråspurven, men når du har blitt obs på forskjellen er det lett å skille de fra hverandre. Pilfinken er fåtallig i Nord-Norge, men den blir stadig vanligere.

Granmeis

Granmeis
Foto: (cc) f.c.franklin / Flickr

Granmeisen har tydelige kritthvite kinn og en sort strupe og sort hette på hodet. Kroppen er gråbrun både på ryggen og undersiden.

Fuglen er litt mindre enn kjøttmeisen, selv om de er i samme familie. På fôringsbrettet kan du ofte se den sammen med en mindre familiegruppe.

På høsten hamstrer granmeisen solsikkefrø, slik at den kan gjemme de vekk, og spare på de til dårligere tider. Dette gjør at den er svært godt tilpasset den Nord-Norske vinteren.

Kjøttmeis

Kjøttmeis
Foto: Frode Falkenberg

Kjøttmeisen er en fugl som dukker opp nesten over alt. Den besøker 95 % av alle hagene i landet, og er derfor en fugleart som mange kjenner.

Fuglen har sort hode og strupe, med et metallisk sort brystbånd. Den er gul på undersiden, blå og grønn på ryggen og har et hvitt vingebånd. Kjøttmeisen er en kraftig småfugl, og den største meisen i landet.

Blåmeis

Blåmeis
Foto: Lillian Knutsen Aspås

Blåmeisen kan være litt lik kjøttmeisen, og mange blander de to artene, ettersom det er de to vanligste meisene. Den er gul på undersiden med grønn rygg, blålige vinger og hvitt vingebånd.

Den største forskjellen på blåmeisen og kjøttmeisen finner vi på hodet. Blåmeisen har et hvitt hode med en tydelig isolert blå isse på toppen. Kinnene og området rundt øynene er hvitt, og det kan nesten se ut som om den har på seg en liten sort bandittmaske.

Blåmeisen er også mindre enn kjøttmeisen, og veldig glad i å spise frukt. I og med at den er så liten, kan den gjerne henge opp ned i trærne eller på fuglebrettet.

Grønnfink

Grønnfink
Foto: Frode Falkenberg

Grønnfinken er veldig vanlig i norsk natur og opptrer i flokk. På avstand kan kanskje fuglen oppfattes som litt grå og kjedelig, men når man ser den på nært holde ser man de grønne detaljene.

Fuglen har en gulgrønn underside og en grønn rygg. Det beste kjennetegnet er likevel de gule sidene på den sorte stjerten. Den er også helt gul ytterst i vingen.

Grønnfinken elsker solsikkefrø, og har ingen problemer med å åpne disse, ettersom den har et kraftig nebb.

Dompap

Dompapp på besøk
Foto: Rudolf Holm

Dompapen er veldig gjenkjennelig med sin klare røde underside. Hode, nebb og vinger er sorte, og den har en grå rygg.

Jentene er ikke like røde på undersiden, og har en mer gråbrun farge. Fuglen har lange vinger og en lang stjert. Rett over stjerten har den en hvit flekk som vises godt når fuglen flyr. Har du lagt merke til at fuglen sjeldent kommer alene?

Det er fordi dompapen kan holde sammen med maken sin i flere år, noe som ikke er så vanlig blant småfuglene.

Gråsisik

Gråsisik på Bjørnli
Foto: Sølvi Ludviksen Solem

Gråsisiken er en liten fugl. Den kan være på størrelse med- eller mindre enn en blåmeis. Selv om gråsisiken er en fink har den mye mindre nebb enn domspappen og grønnfinken, og er lettere i bevegelsene.

Gråsisiken kan identifiseres med sin tydelige røde flekk i panna. Den er sort under og rundt nebbet. Hannene kan være veldig fine med røde bryst, mens hunnene er mer grå og brunspraglete.

Fuglen er en flokkfugl, og det kan fort observeres 40–50 stykker samtidig.

Nøtteskrike

Nøtteskrike
Foto: Sølvi Ludviksen Solem

Nøtteskrika er en kråkefugl som ofte kan observeres på foringsbrettet. Den kan se litt skummel ut med lyse øyne og et intenst blikk. Fuglen er rødlig i fargen, med blå fjær på vingene.

Nebbet er kraftig og sort, med en skjeggstripe i samme farge nedover halsen. Over stjerten har den en hvit flekk, som vises godt når fuglen flyr. Hvis nøtteskrika føler seg truet kan den løfte hodefjærene.

I og med at den er en kråkefugl kan den spise nesten hva som helst, men den er veldig glad i kokte poteter.

Skjære

Hvilken fugl?
Foto: www.colourbox.com

Skjæra er en del av kråkefamilien, og er en fugl de aller fleste drar kjennskap til. Den dukker ofte opp på fôringsbrettet, og spiser nesten hva som helst.

Fuglen er sort og hvit, med en lang stjert. Vingene har en blålig farge og stjerten har en grønn metallisk farge.