Disse skoletoalettene kan ikke låses: – Vi holder oss hele dagen

I 2021 beregnet Rådgivende Ingeniørers Forening kostnadene på etterslepet på vedlikehold av offentlige bygg i kommunene til svimlende 160 milliarder kroner.

Nå viser en ny rapport at to av tre kommuner mener situasjonen er forverret siden 2021.

Det er svært alvorlig, mener ingeniørene.

– Disse byggene huser barn og eldre, som er de mest sårbare gruppene i samfunnet, sier Liv Kari Skudal Hansteen, som leder Rådgivende Ingeniørers Forening.

En av byggene som sårt trenger oppgradering er Kjøpsvik skole i Nordland.

– Hele skolen er i ferd med å falle sammen. Takplater faller ned og biter av gulvet stikker opp. Tapet faller av i remser og vinduene kan ikke åpnes, forteller Gam Soontorn i elevrådet ved Kjøpsvik skole.

– Det er så kaldt i klasserommene at det er vanskelig å fokusere. Du mister helt motivasjonen, sier medelev Erica Nilsen, som også sitter i elevrådet.

Elevene forteller at dørene på toalettene ved skolen ikke kan låses.

– Det er så ille at vi holder oss hele dagen. Om sommeren kryr det av maur på vegger, gulv og tak.

Akkurat nå er det vinterkulden som er den største snakkisen blant elevene.

– Det er så kaldt inne at vi går og snufser hele dagen. Nå vi setter inn ekstra panelovner i klasserommene går sikringene og det blir mørkt, forteller Angelica Eriksen, som er elevrådsleder.

Det er flere skoler i Nordland som er dårlig stilt. Ved Østbyen skole i Nordland slet muggsopp på helsa til både elever og lærere:

Rektor: – Går ikke lenger

Rektor Anita Brønmo ved Kjøpsvik skole bekrefter historiene fra elevene og tar med NRK på en rundtur.

– Her er det så mye mugg og råte at vi nesten må trekke pusten før vi får inn. Det er ikke et rom du vil oppholde deg i. Vi må gå ut.

Dette er heldigvis et rom i kjelleren som elevene ikke oppholder seg i.

Hun forteller at ventilasjonsanlegget ikke fungerer og den dårlige luften påvirker både elever og lærere.

De kan ikke ha på to kaffetraktere eller to vaffeljern på skolekjøkkenet, da ryker sikringene.

De må teipe igjen vinduene når det er vind, hvis ikke blåser vinduene rett inn.

De har også ved flere anledninger hatt vannlekkasjer og kloakk som kommer opp.

Det er heller ikke vann i store deler av bygget,

– Vannet i springen kan ikke drikkes. Elevene henter vann fra én vanndispenser.

Brønmo forteller at på et av klasserommene setter du på vannet i andre etasje, så renner det ut på et rom i første etasje.

• Les svaret fra Narvik kommune litt lenger ned i saken.

FAU-leder Birgit Stenseng har flere ganger måttet opprette Spleis-aksjoner når de trenger ting til skolen, som ny skoleklokke. Hun er opprørt over situasjonen.

– Skolen ble bygd i 1962, og ble da omtalt som Norges fineste skolebygg. Nå er situasjonen snudd på hodet. Vi foreldre er bekymret for helsa til både elever og ansatte.

Kommunen: – Ikke fare for liv og helse

Kommunalsjef Rolf Lossius i Narvik kommune sier til NRK at det nylig har vært tilsyn ved skolen.

– Tilsynet konkluderer med at skolen fortsatt kan drives, men at det må gjøres noen tiltak. Det er ikke fare for liv og helse.

Hovedverneombud Børre Liebeck i Narvik kommune beklager at ansatte og elever jobber i en meget utslitt skolebygg fram til nytt bygg er på plass.

Kommunalsjefen sier at kommuneledelsen er smertelig klar over at noe må gjøres ved skolen i Kjøpsvik.

– Det vil bli gjort, men det må på plass en endelig løsning. Det forutsetter primært nybygg. Men vi må være åpen for at et alternativ kan bli full rehabilitering av deler av skolebygget.

Det er flere ting enn muggsopp som kan gi dårlig luftkvalitet i skolen:

Ny skole ble for dyr

I 2020 ble Kjøpsvik en del av Narvik kommune. Det viste seg raskt at Kjøpsvik skole bare var en av flere bygg som var forsømt av tidligere Tysfjord kommune.

– Kjøpsvik har gjennomgående den dårligste bygningsmassen i hele dagens Narvik kommune. Skolen var derfor det første som vi i Narvik kommune tok tak i, sier Lossius.

Kommunestyret hadde satt en ramme på drøyt 150 millioner kroner for den nye skolen.

Den vedtatte kostnadsrammen for oppvekstsenteret var på 154,4 millioner kroner.

Da anbudene kom inn sprakk denne likevel med nesten 100 millioner.

– Dette var langt over normal lønns- og prisvekst. Vi måtte rett og slett stanse anbudskonkurransen.

Lossius forteller at oppvekstsenteret hadde fått en kvadratmeterpris på samme nivå som nye Narvik sykehus.

– Det ville vært totalt uforsvarlig for kommuneøkonomien å gå i gang med bygging på de premissene.

Nå jobber kommunen med å tilpasse prosjektet slik at det lar seg gjennomføre til en akseptabel kostnad.

– Det viser seg dessverre utfordrende. Kostnadsnivået på varekostnaden på bygg har økt betydelig de siste årene, sier kommunalsjefen.

Blitt verre på tre år

Situasjonen i Narvik er ikke unik.

Den ferske rapporten «State of the Nation: Kommunal eiendomsforvaltning» har avdekket alvorlige utfordringer i norsk kommunal eiendomsforvaltning.

Samme rapport for tre år siden avdekket at kommunene sto overfor et enormt vedlikeholdsetterslep, anslått til svimlende 160 milliarder kroner i 2021.

Den ny rapport viser at en tredjedel av kommunene mener at vedlikeholdsetterslepet har økt siden da.

– Vi var veldig spente på om vedlikeholdsetterslepet hadde gått ned på disse årene. Men dessverre sier to av tre kommuner at de ikke har klart å redusere vedlikeholdsetterslepet på disse årene, sier administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening.

Frustrert

Nå skal anbudet i Kjøpsvik ut for tredje gang. Og noen åpning av ny skole i 2024 blir det ikke.

Rektoren sier hun forstår den økonomiske situasjonen i kommunen og at prislappen blir høy.

– Men som rektor på en skole som har forfalt såpass mye over så mange år, er det frustrerende. Dette går ikke lenger. Vi må vi få ordentlig ventilasjon. Vi er nødt til å få nye møbler. Vi har ikke ordentlig pulter til elevene, vi har ikke ordentlig stoler til elevene. Vi har ikke utstyr. Så vi må få noen penger til å få noe oppgradering uansett om det blir ny skole eller ikke.