Sjømat Norge reagerer på lovbrudd: – Jeg ble forferdet og trist

– Jeg ble trist, og jeg ble forferdet. Slik skal det ikke være. Vi som bransje må forholde oss til lovverket, og arbeidslivskriminalitet tar vi som organisasjon sterk avstand fra.

Geir Ove Ystmark er administrerende direktør i Sjømat Norge. Landsforeningen for fiskeri- og havbruksnæringen ser ikke lyst på de nedslående tallene fra Lofoten.

Der ble det under en kontroll av politiet avdekket slavelignende forhold blant utenlandske fiskeriarbeidere.

Til tross for hele 19 av 20 kontrollerte fiskemottak brøt loven, vil han ikke si at problemet er gjennomgående i bransjen.

– Nei, dette mener jeg skyldes enkeltbedrifter. Men vi må ha tiltak og systemer som gjør at både fagforening, ansatte og folk flest kan ha tillit til hele bransjen. Samtidig vil jeg understreke at disse mottakene ikke er en del av Sjømat Norges medlemsmasse.

• Les også: Her bodde en utenlandsk arbeider ved et fiskebruk i Nord-Norge

Viktig med sanksjoner

For å få bukt med bedrifter som bryter loven, mener fiskeritoppen at det må sanksjoner og hyppigere kontroller til.

– Vi vet at i byggnæringen, så har landsforeningen og fellesforbundet inngått avtaler om hvordan standarden skal være for bruk av bemanningsbyrå.

– De har begynt med sanksjoner mot de selskapene som legger seg på et lavere nivå, sier han og fortsetter:

– Vi tror at myndighetene må ha hyppigere kontroller. Det i seg selv er et gode. Så må vi har et tilsyn som er sterkt. Det aller viktigste er derimot at vi som bransje tar tak i problemstillingen.

– Er dette en cowboy-bransje?

– Nei, på ingen måte. Min erfaring er at sjømatnæringa har et høyt fokus på å sikre attraktive arbeidsplasser. Derfor må vi få luka bort de bedriftene som rakker ned på hele næringens omdømme.

– Noe vi ser mye av

Arbeidstilsynets regiondirektør Vigdis Johnsen, sier at noen av tilfellene i Lofoten er spesielle, men at brudd på arbeidstidsbestemmelser er noe man ser mye av i hele bransjen.

Hun sier at økte kontroller er noe de vurderer fortløpende.

– Det er ikke en trend med menneskehandel-liknende forhold og brudd på allmenngjort minstelønn. Men det er en trend at mange bruker innleid arbeidskraft.

– Brudd på bestemmelsene om arbeidstid ser Arbeidstilsynet mye av, ikke bare hos enkeltbedrifter.

Johnsen mener funnene er spesielt alvorlige fordi utenlandsk arbeidskraft er såpass omfattende i bransjen.

Midlertidige ansettelser kan føre til at spesielt utenlandske arbeidere godtar lønns- og arbeidsforhold som ikke er lovlige i Norge.

– Trusselen om å ikke få arbeid neste sesong gjør at risikoen for å ikke si fra og godta det man får, er stor. At dette utnyttes av noen er alvorlig.

– Hvordan skal man få bukt med dette problemet?

– Det er når vi bruker det tverrfaglige samarbeidet at vi oppnår størst effekt. Vi må fortsette å bruke sanksjonsmidlene vi har. Vi ser også at det er behov for både veiledning om, og tilsyn av blant annet arbeidstid.