Den nye studien gjør det for første gang mulig å sammenligne klimagassutslippene fra ulike sjømatprodukter med hverandre, og med kjøtt fra kylling, svin og storfe.
Norske sjømatprodukter er konkurransedyktige når det gjelder karbonavtrykk og energibruk, både sammenlignet med andre sjømatprodukter og sammenlignet med landbasert kjøttproduksjon, konkluderer SINTEFs avdeling for fiskeri- og havbruk i rapporten «Norske sjømatprodukters karbonavtrykk og energibruk».
Sild og makrell best
Ferdig sløyet norsk laks eller torsk bidrar til 3,6 kilo CO2-ekvivalenter for hver kilo av fisken som selges i Paris. Hvert kilo norsk klippfisk som spises i Portugal bidrar med 2,3 kilo, mens rundfryst sild og sild i Moskva bidrar med en knapp kilo CO2-ekvivalenter for hver kilo fisk.
Til sammenligning står kylling for 2,7 kilo CO2-ekvivalenter for hvert kilo kjøtt når den blir slaktet, et kilo svinekjøtt skaper 11 kilo og et kilo storfekjøtt skaper 29 kilo CO2-ekvivalenter før det når markedet.
Foreslår forbedringer
Rapporten slår ikke bare fast at norsk sjømat er miljøvennlig, men den sier også hvordan fiskeri- og havbruksnæringen kan gjøre de gode resultatene enda bedre. Blant annet peker rapporten på at mer foredling i Norge kan spare miljøet, både fordi det går mindre drivstoff til transport og fordi fiskens biprodukter blir utnyttet bedre i Norge. Et annet forbedringspotensial for næringen er å bytte ut eldre kjølesystemer med moderne anlegg uten klimagassen freon.
Samarbeid bak rapporten
SINTEF har laget rapporten på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og det svenske Institutet för Livsmedel og Bioteknik.