I lang tid sleit Simon Stisen med sin egen legning.
Som troende kristen, pastor i syv år og nå medlem i pinsemenigheten i Oslo, har det ikke alltid vært like lett å kunne si at han er homofil.
Men de siste årene har det blitt bedre.
Homofiles rettigheter diskuteres og forbedres støtt og stadig, og i juni dominerer pride mediebildet med fargerike parader og homokamp.
Det at han er kristen, er derimot ofte mer problematisk i møte med andre.
– Det er mer krevende, og jeg har fått flere negative reaksjoner på at jeg er kristen, enn at jeg er homofil.
Ble skjelt ut i ti minutter
Dette temaet ble tatt opp i en «Lytring», som er et debattforum arrangert av Nord universitet og Nordlandsforskning.
Stisen har sett en stor endring i hvordan folk, også i kristne miljø, snakker om homofile.
– Da den nye ekteskapsloven ble diskutert, så snakket man om disse tingene på en helt annen måte enn man gjør i dag. Det har skjedd en endring i samfunnet, og kristne som møter homofile har en helt annen ydmykhet nå enn før, mener jeg.
Medieomtale og homofile i populærkultur har skapt en bedre forståelse for homofiles situasjon og bedret levekårene, sier Stisen.
Den utviklingen mener han går i motsatt retning for kristne.
– Det snakkes ikke mye om de kristne miljøene i media, men når det først gjør det, så er det ofte med negativt fortegn.
Han forteller om en hendelse for en tid tilbake, som ble spesielt ubehagelig.
– Jeg snakket med en person, og vi kom inn på tema om jobb. Jeg fortalte at jeg var pastor, og at det ikke var lov for homofile å gifte seg i min kirke. Da ble jeg skjelt ut i 10–15 minutter om at jeg og kirken min er hatefull og homofob. Jeg fikk aldri bryte inn og si at jeg er homofil, den sjansen fikk jeg ikke. Da utskjellingen var ferdig, gikk vedkommende.
Stisen benekter på ingen måte at det kristne miljøet har motarbeidet de homofiles rettigheter, og han ønsker religionskritikk velkommen.
– Men vi må ikke få et svartmalt bilde av hele det kristne miljøet. Jeg ønsker ikke å rosemale behandlingen av skeive i kristne miljø, men jeg ønsker å nyansere det.
Tror flere kjenner seg igjen
Tall fra Integreringsbarometeret 2022 viser at 20 prosent av befolkningen er skeptiske til personer med kristen tro.
På spørsmål om holdninger til «sterkt troende kristne» svarer 55 prosent at de er skeptiske.
Kathrine Moen er førsteamanuensis ved Nord universitet og forsker på barnehagelæreres møte med mennesker som har verdier utover deres egne.
Hun sier at Norge har gått gjennom en kraftig sekularisering, og at religion har fått en stadig mindre plass i samfunnet.
– Det er overraskende, fordi utviklingen har gått så fort. Det er ikke mange år eller tiår vi må tilbake før situasjonen var helt motsatt. Mange vil kunne kjenne seg igjen i Simon sin fortelling. Å si at du er kristen er det knyttet en flauhet.
Ifølge Moen kan det være en følelse som er delt av flere yngre enn eldre i samfunnet.
Hun drar paralleller til en svensk forskningsrapport:
– De barnehageansatte syntes det var lettere å ta opp sensitive tema innenfor likekjønnet foreldreskap, enn å gjengi de religiøse fortellingene knyttet til jul og påske.
Svært få har negative holdninger
I fjor kom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med en ny rapport som tar for seg nordmenns holdninger til skeive.
Det er fjerde gang en slik undersøkelse blir utført. Første gang var i 2008.
Svarene viser at nordmenn har fått mer positive holdninger til skeive.
I 2008 svarte litt under halvparten i befolkningen at de var positive til homofile menn og lesbiske kvinner, mens andelene i 2022 er godt over 60 prosent.
Omtrent 1 av 3 svarer at de verken har positive eller negative holdninger. Svært få har negative holdninger (kun 3 prosent), konkluderer rapporten.
Moen sier at det norske samfunnet er opptatt av toleranse og respekt, og at det har vært spesielt mye oppmerksomhet rundt mennesker som er homofile.
– Kanskje er den respekten for religiøse mennesker og kristne mindre enn den vi har mot homofile. Dette med personlig tro har blitt mer en privatsak enn seksuell legning.
For noen tiår siden var situasjonen motsatt.
I møte med et homofilt menneske føler mange at de står overfor et menneske som trenger støtte og anerkjennelse. Det blir naturstridig å droppe vennskap på grunn av deres seksuelle preferanser, forklarer Moen.
– Aktive kristne kan derimot bli sett på som representanter for hele kirka, og må stå til rette for maktovergrep og dårlige handlinger som kirka og noen av dens folk har utøvd gjennom historien.
– Troen er blitt privatisert
Tidligere biskop Tor B. Jørgensen i Sør-Hålogaland er enig at tro langt på vei har blitt en privatsak.
– Det har ført til at man verken spør om tro eller er flinke til å snakke om det. Det er nok blitt enklere å stå fram i det offentlige rom som homofil.
Hvor vanskelig det er å framstå som offentlig kristen, er det nok en lang skala på, tror Jørgensen.
Å være homofil i pinsemenigheten er nok i den ene enden av skalaen, mener han.
– Å være åpne homofil i en konservative pinsevenntradisjon vil nok fortsatt være kontroversielt.
En annen årsak til at troen har blitt en privatsak, kan være at i et flerkulturelt Norge, er religion mer enn kristendom. Det kan ha bidratt til at folk er mer forsiktige.
– Det kan tenkes at innflytelsen fra kontroverser med muslimer har gjort at religion har blitt mer problematisk. Men at den religiøse tradisjonen er ute av virkelighetsbildet til folk, er ikke helt riktig. Som prest opplever jeg den religiøse dimensjonen i forbindelse med dåp, konfirmasjon og begravelser.