Hopp til innhold

Senterpartiet: – Høyre-ordførerne kutter i egne kommuners inntekter

Høyre-ordførere i Nordland har signert på en kravliste som kan koste egne kommuner over 150 millioner kroner i året. Nå reagerer Senterpartiets toppkandidat.

Svolvær i Lofoten

Den nye inntektssystemet for kommunene gir Vågan kommune, med Svolvær som her på bildet, mer penger. Likevel vil ordføreren utsette endringene i systemet. – Det henger ikke på greip, mener Senterpartiet.

Foto: Billy Jacobsen

I fjor bestemte Ap/Sp-regjeringen seg for å omfordele inntektene mellom kommunene. På et slags Robin Hood-vis skulle pengene tas fra de rike og gis til de fattige.

Det kommer blant annet nordlandskommunene heldig ut av – totalt går de, sammen med Nordland fylke, i cirka 151 millioner kroner i pluss med den nye ordningen.

Men nå har de nordlandske Høyre-ordføreren skrevet under på at de vil stoppe denne omfordelingen.

Mann med lyst kort hår og dressjakke ser i kamera

Bent-Joacim Bentzen.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Jeg stiller spørsmål ved om de vet hva de har signert på, sier Bent-Joacim Bentzen, toppkandidat for Senterpartiet i Nordland.

Kravliste

Det var tidligere i august at Høyres 107 ordførere sendte ut en kravliste til en ny regjering. Kravlisten ble først omtalt av NTB – og senere omtalt av blant annet Nationen.

Totalt var det åtte hovedkrav og flere underpunkter på listen.

Et av underpunktene er: «utsette endringene i kommunenes inntektssystem».

Det er dette som får Bent Joacim Bentzen til å reagere. Han sier at for Nordland sin del betyr det et kutt på i overkant av 150 millioner kroner årlig fra 2027 – hvis man stopper endringene i inntektssystemet nå.

NRK forklarer

Hva er inntektssystemet for kommunene?

Hva er inntektssystemet for kommunene?

Todelt system

Gjennom inntektssystemet legger regjeringa rammene for fylkenes og kommunenes økonomi. Systemet er todelt:

  • Direkte bevilgninger rett til hvert fylke eller kommune, basert på f eks folketall. En del utgifter kompenseres også, slik at noen får mer for å dekke dette.
  • Disponering av skatt. Staten omfordeler skatten som kommer fra innbyggerne mellom kommunene.
Hva er inntektssystemet for kommunene?

Fordeler til kommunene

Nesten all skatten vi betaler, går inn til staten. De fordeler den deretter ut igjen. Kommunene har rett på skatteinntekter fra innbyggerne sine.

Men kommunene får ikke utdelt 100 prosent av skatten deres innbyggere har betalt. I stedet fordeles skattepengene mellom kommunene.

Hva er inntektssystemet for kommunene?

Omfordeler skattepenger

En del av skatten innbyggerne i «rike» kommuner har betalt i stedet fordeles til andre kommuner.

Hvis skattepengene i en kommune er høyere enn snittet, får de beholde mindre av skattepengene selv. Mens de som ligger under snittet får mer enn de ville ha fått kun via egne innbyggeres skatt.

Hva er inntektssystemet for kommunene?

Tilskudd og utjevning

I tillegg til skattepenger får kommuner også et rammetilskudd. Det er en viss sum per innbygger, justert for kostnader. I tillegg til div. tilskudd som ivaretar at kommunene har forskjellige behov. For eksempel storbytillegg til de største kommunene, eller ekstra penger til kommuner med lange avstander.

Hva er inntektssystemet for kommunene?

Ikke alt telles med

Målet med omfordelingen av skattepenger er å jevne ut inntektsforskjeller mellom kommuner og sikre at også kommuner som får inn mindre skatt, for eksempel fordi de har færre «rike» innbyggere, kan drifte sine tjenester. Men kommuner har også andre inntekter, og ikke alle telles med i denne modellen.

Hva er inntektssystemet for kommunene?

Vannkraft og laks

For eksempel inntekter fra vannkraft eller havbruk (som lakseoppdrett).

Eierne av anleggene betaler skatt, som blir en del av inntektssystemet. Men i tillegg må f. eks. oppdrettere betale en avgift for å drive oppdrett i kommunen. Mens kraftselskaper må betale for konsesjon for å kunne produsere kraft i f. eks. vassdrag.

Hva er inntektssystemet for kommunene?

Betaler for å bruke naturen

Enkelt forklart er tanken at de som bruker av vår felles natur for å drive næring, må betale for det. De betaler for retten til å ha merder i fjorden, vindmøller på fjellet eller demninger i elva.

Denne avgiften får kommunene hvor anlegget ligger, og det telles ikke med. Det gjør heller ikke utbytte kommuner tar ut av f. eks. kraftselskaper de eier selv.

Dette er penger som da blant annet Oslo og Bærum får beholde.

– Vi endret inntektssystemet i regjering hvor vi omfordelte penger fra skattesterke kommuner til mindre rike kommuner. Nå har Høyre-ordførerne i Nordland gått ut og sagt at de vil stoppe dette.

– Høyre-ordførerne kutter i egne kommuners inntekter

Det henger ikke på greip, konkluderer Bentzen.

– Ordførerne i nord roper ut om utfordringene i kommunesektoren og de krevende prioriteringene de står i. Og samtidig kutter Høyre-ordførerne i egne kommuners inntekter.

Les også Jørund og Marte jubler over regjeringens budsjettgrep: – Vil komme godt med

Jørund Johansen og samboer Marte Pedersen er de første nyetablererne som bygger seg nytt hus på Røst på nesten 20 år.

– Kjørt Kommune-Norge i dass

Bentzen bruker blant annet Vågan som eksempel. Den kriserammede kommunen vil få 8,4 millioner kroner mindre i året uten et nytt inntektssystem.

Men Vågan-ordfører Vidar Thom Benjaminsen gir svar på tiltale:

– Senterpartiet og Arbeiderpartiet har kjørt Kommune-Norge ned i dass de siste fire årene, så enhver endring på det de har holdt på med, vil være positivt.

Benjaminsen viser til at det er dårlig stilt over nesten hele linja blant kommunene.

Mann med dress og litt skjegg foran fjell i Lofoten.

Vidar Thom Benjaminsen, ordfører i Vågan i Lofoten.

Foto: Vilde Bratland Erikstad

Han mener derfor at det henger på greip at han har skrevet under på kravlisten – med krav som: forenkling i oppgavene, stans i sløsing og gjøre det enklere å starte bedrift.

– Spesielt distriktskommuner er ikke i nærheten av å ha et inntektsnivå som er godt nok. Senterpartiets modell hjelper litt, men det er altfor lite i forhold til utfordringene.

– Hvis de ønsker å legge til rette for skole, sykehjem og et verdig tilbud, må de komme med en betydelig bedre modell. Slik distriktspolitikken er lagt opp nå, er det bare å glemme å levere verdige tjenester, sier Vågan-ordføreren.

Les også Bærum blør, men fiskeværet kan juble: – Tar fra oss en halv milliard over natta

Bærums ordfører og Røsts ordfører i split