Renten: Dette har ikke skjedd siden finanskrisen

Skal du ta opp et lån, tilbyr bankene deg to alternativer:

• Flytende rente, som til enhver tid justeres opp mot styringsrenten fra Norges Bank
• Fastrente, også kjent som å binde renten. Da blir man enig om en fast rente over en gitt tidsperiode

Tradisjonelt har det vært billigere, men mer uforutsigbart, å ha flytende rente.

Men nå tilbyr enkelte banker bedre betingelser dersom man binder renten.

Deriblant Spare Bank 1 Nord-Norge.

– På fem og ti års bindingstid er det nå billigere å låne penger med fastrente enn med flytende rente.

Det sier Bengt Olsen, konserndirektør for økonomi og finans i Spare Bank1 Nord-Norge.

Og det er uvanlig kost.

– Det skjer med ujevne mellomrom, og sist det skjedde var i forkant av finanskrisen i 2008. Det er 15 år siden, sier Olsen.

Så hvorfor skjer det på nytt nå?

– Det er et tegn på at markedet forventer en resesjon, altså økonomiske nedgangstider. Det er egentlig logisk.

Også Nordea har tilbud på lavere fastrenter nå, bekrefter pressesjef Cathrine Graff.

En fallende kurve

Olsen i Sparebank1 Nord-Norge forklarer at Norge har hatt en situasjon hvor renten har blitt satt kraftig opp.

– Og i det korte bildet, et par år frem i tid, er det ventet at renten skal ytterligere opp. Men deretter forventer alle at det kommer en nedtur, og at renten igjen vil falle.

Det er altså derfor bankene tilbyr gode betingelser.

– Det er egentlig et litt dårlig tegn, for det tyder på at økonomien skal ned. Men samtidig er det en mulighet for den enkelte til å finansiere seg litt rimeligere, sier Olsen og legger til:

– Men binder man renten i 10 år, og renten går ned om tre år, så risikerer du å måtte betale høyere pris enn flytende i sju år.

– Hvem bør gå for fast og hvem bør gå for flytende rente?

– Vi gir aldri noen konkrete råd til folk, men vi kan peke på konsekvensene av de ulike valgene. Så får folk vurdere selv. Sparebank 1 Nord-Norge tilbyr nå 4,7 prosent rente med ti års binding, mens den flytende renten er over 5 prosent.

Ellen K. Nyhus anbefaler folk som er usikre på om de skal bli boende i samme bolig over tid om å skygge unna en fastrenteavtale.

Professor: – Kan bli dyrt

Nyhus er professor i markedsføring ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder.

– De som snart skal selge og ikke kan bruke fastrentelånet til en eventuell ny bolig bør styre unna fastrenteavtaler. Det kan bli dyrt å avslutte en avtale før tiden. Her bør man sjekke vilkårene nøye for å si opp avtalen før tiden.

– Hvem bør vurdere å binde renten?

– De som liker forutsigbarhet og tryggheten det gir, samt de som kjenner på at det er tungt allerede og som ikke vil tåle at renten går videre opp. Men da risikerer man at renten kan gå ned, og da blir man sittende og betale det som er høyere renter i ti år.

Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim mener at altfor få i Norge binder renten.

Kvadsheim: – Alt for få binder renten

– Hvis du ser på hvor stor gjeldsbelastning vi har i snitt i forhold til inntekt, så mener jeg at ganske mange lever litt skummelt. Den kostnaden som er størst i hushaldningsbudsjettet er såpass usikker.

Disse burde nok binde renten uavhengig av tidene man er i, forklarer Kvadsheim.

– Det er fire prosent av norske boliglånskunder som binder rentene. I andre land er det nesten halvparten, så det burde nok vært langt mer. Nå mener jeg de fleste kan ha flytende renter fordi i det lange løp vil det være mest gunstig for deg.

Men da må du også tåle at rentene kan komme opp i nivåer som kanskje er vanskelige for din økonomi i utgangspunktet. Takler du det, er det greit å velge flytende, mener Kvadshein.

– Det er ikke nødvendigvis gunstigere å binde renta. Hvorvidt det er det, beror seg på om markedet tar feil eller ikke.

Ikke enig i analysen

Kvadsheim er ikke helt enig med Bengt Olsen, om at markedet trolig forventer en resesjon, altså økonomiske nedgangstider.

– Resesjon er et ganske pesimistisk anslag kan du si. Jeg tror ikke nødvendigvis det, men det indikerer jo at Norges Bank sin medisin vil virke og at vi får redusert rentene fordi inflasjonen synker. Men at det går så langt at vi får resesjon, det er jeg litt usikker på.

Kvadsheim mener at de fleste med en vanlig økonomi som tåler at renten kanskje stiger til seks eller sju prosent, ikke bør binde renten. De bør sannsynligvis holde renten flytende.

– Og så er det de som kanskje ikke tåler at renten stiger til seks eller sju prosent, som sannsynligvis bør binde på dette nivået. Men kanskje tar jeg feil og renten øker mye mer enn dette, og de som ikke binder blir sure på meg.

– Tror du at Norges Bank har funnet rett medisin ved å jekke opp renten såpass som de har gjort i det siste?

– Det er vanskelig å si. Det er det verktøyet de har, og kan ikke gjøre så fryktelig mye mer. Men jeg håper de har gjort det riktige og tror også det, sier Kvadsheim.