Bli med på laksefiske i Beiarelva

Laksefiske betyr alt for de engasjerte fiskerne i Beiarelva. – Det er Vår Herres narkomani, sier Fagerli som bruker 400 timer hver sesong på laksefiske.

Trond Fagerli fra Ørnes fikk under åpninga av Beiarelva tildelt et diplom for å ha tatt den største laksen i Beiarelva i 2010.

– Det var suverent. Jeg kjente med en gang at dettte ikke var noen lek. Den tok ei bittelita flue som jeg hadde på ei enhånds lita fluestang. Laksen gjorde et par skikkelige utras før den ble stående i ei bakevje. Der hadde den ingen sjans. Den formelig døde der og da. Det er dette man drømmer om. Nest etter å vinne 7 rette i lotto er dette det største som kan skje meg, sier Fagerli.

Han har selv regnet ut at han bruker omtrent 400 timer hver sesong på laksefiske bare med tohåndsstanga.

– Da var ikke tiden jeg brukte med enhåndsstanga med, sier Fagerli.

Fikk hjerteflimmer i elva

– Når svarttrosten begynner å synge om våren må jeg ut bare for å prøve å kaste. Først drar jeg til Namsen som åpner først, så er det Beiarelva resten av sommeren.

For et par år siden kjøpte han ei fluestang i Beiarn og fikk låne ei snelle for å teste den i elva. Han fikk først en laks på 10,5 kg etterfulgt av en på 9,5 kg, mistet en like stor og satte ut et par smålakser.

– Etter det grillet vi litt og la oss. Om morgenen etter fikk jeg to smålakser og en på 10 kg og så fikk jeg hjerteflimmer i elva. Det bare brumlet i brøstkassa. Jeg kom meg til Bodø og ble lagt i narkose og fikk en restart på hjertet. To dager senere fikk jeg to lakser til i Beiarelva på 8,5 kg, sier en entusiastisk fisker.

Utsolgt tidlig

– Allerede ved sesongstart i fjor begynte døgnkortsalget for årets sesong. Uker før den 18 juni, sesongstarten i år, var alle de rundt 250 døgnkortene solgt forteller Bror Heminghytt som er leder for "Samarbeidsordninga" som organiserer all grunneierne i Beiarelva.

Den ble dannet for at et kommersielt fiske skulle bli mulig etter at Beiarelva hadde vært gjennom ei behandling med plantegifta Rotenon for å ta knekken på den laksedrepende parasitten Gyrodactylus Salaris. Flere millioner offentlige kroner ble brukt, og Fylkesmannen i Nordland gjorde det til et prinsipp at alle grunneierne skulle organisere seg i et felles grunneierlag for at et kommersielt fiske skulle bli mulig.

– Dersom noen grunneiere nektet ville de hverken kunne fiske selv eller selge fiskekort, sier Heminghytt.

Årets fiske igang

Startskuddet går. Langs elva er det ca 250 laksefiskere som akkurat kl 24:00 kastet ut redskapen de selv har mest tro på. Fra der jeg står ser jeg tre fisker som har sitt svare strev med å få redskapene ned fra trærne. I iveren etter å få den første laksen er det ikke alltid like lett å få med seg det som er bak.

De første minuttene går uten at det ropes "fast fisk". Forventningene har vært store til åpningsminuttene. Trond Fagerli mener elva er litt for stor. Men så kommer det melding om at det er tatt en laks litt lengre opp i elva. På veg opp mot vallet Os kommer Rune Andersen fra Glomfjord hoppende. På vekta på Strand henger det en laks på 6,1 kg. Rune er storfornøyd. Etter 12 minutters fiske satt den der.

– Det ble en bra fight. Når en slik en tar er det den som bestemmer. Det er som ha på et salongbord på tvers i straumen, sier han. Dette er en nygått Beiarlaks. Den har vært i elva bare noen få timer. Dette er det mest fantastiske en laksefisker kan oppleve fortsetter han.

Etter å ha forlatt Rune på Strand møter jeg Bodøværingen Geir Ludvigsen. Stolt holder han fram en laks på nærmere 8 kg.

– Jeg hadde fisket en halv time. Så fikk jeg på følelsen at...NU!!!...og så smalt det og etter ti minutter var den på land.

Fortsetter du utover natta nå?

– Ja! Skal fortsette til jeg får en til så er det pause til søndag.

Fremdeles store utfordringer

Fremdeles er Gyrodactylus Salaris en del av trusselen mot villaksen i Nordland. Ordføreren oppfordret de vel 100 frammøtte om å være tro mot kvoter og fiskeregler for å sikre en god sesong for både elva og fiskerne.

– Kampen for villaksen er på langt nær over, sier ordfører Frigg Ottar Os i Beiarn under åpningstalen for laksesesongen 2011.

Hvert år gir Beiarelva ei verdiskapning på mellom 12 og 15 millioner kroner knytta til laksefiske. Elva er gullåren i kommunen, derfor er både lokale myndigheter og beiarværingen svært opptatt av at elva skal tas vare på i framtida for både laksens-, befolkningas- og ikke minst turismens del.

– For oss som bor her gir elva trivsel og livskvalitet. Siden 2001, da elva ble åpnet for fiske igjen, har det vært som et eventyr. En stabil fangst av laks og sjøørret på mellom 5 og 6 tonn hver sesong trekker folk til bygda, forteller Os.

Litt dårlig fangst

I løpet av de første timene ble det tatt bare tre lakser i Beiarelva under starten av årets sesong. Selv om optimismen var stor ble det ikke helt som forventet men en laksefisker har alltid forklaringene på hvorfor. Enten er elva for lita, for stor, for kald eller varm, for lyst eller for mørkt, for tidlig eller for seint på dagen, nordavind, østavind, vestavind eller synnavind.

En ekte laksefisker forklarer alltid for seg selv at det er helt naturlig at man ikke får fisk. Da er man i tillegg sikker på å få fisk neste gang man kommer i elva hvis ikke elva er for lita, for stor.....etc...

Utpå lørdagen ble det likevel tatt en del laks i elva. På børsen ble det registrert 20 laks det første døgnet. Den største på 13 kg tok en 14 årig gutt fra Molde.

For Trond Fagerli sin del er humøret like godt selv om han ikke fikk fisk første døgnet.

– Jeg har aldri fått fisk på åpninga av sesongen. Elva er stor, det er ikke forhold for fluefiske. Men det viktigste er at nå er vi i gang. Nå er det sommer, sier han.