Denne blomsten fulgte Emma Edvarda fra bryllup til grav

– Den har vært med meg hele livet. Dette er mamma.

Historien om blomsten som ikke har latt seg knekke av tidens tann, starter i et lite hus i bygda Vedhøggan. Robert Lund viser frem sitt barndomshjem i Øksnes kommune i Vesterålen, og den 66 år gamle planten som har fått hedersplass i stua.

Lund og kona, Sissel Breiehagen, er hjemme blant annet for å se til bregnen, som har stor betydning for familien.

– Da mamma og pappa giftet seg var den i buketten. Det var viktig for henne, og et symbol på stabilitet og ekteskap. Det var livet hennes. Hun pleide å si at når jeg dør, dør blomsten, forteller Robert.

Gav bort flere avleggere

Da Emma Edvarda Lund var 18 år gammel giftet hun seg med Arnold R. Lund. Det finnes ikke bilder av brudeparet, de hadde ikke penger til fotografering i 1948, men brudebuketten er foreviget på et vis.

Emma tok nemlig avlegger av Asparagus Plumosus, en av blomstene som var i brudebuketten. Dette er en bregne med tynne blader, likt et brudeslør.

– Mamma har delt den opp i flere omganger og gitt bort mange avleggere. Men bregnen er kresen på forholdene. Den kommer av og til med blomster, men det er lenge siden sist.

– Har dere snakket mye om den?

– Mamma snakket mye om den. Det var viktig for henne. Da mine foreldre begynte å reise til syden på langdtidsopphold i 1987, var hun mest bekymret for om bregnen klarte seg. Når den var i orden var alt i orden, forteller Robert.

(artikkelen fortsetter under)

Bregnen i en ny brudebukett

Det ble spøkt med at Emma Edvarda kom til å ta denne blomsten med seg i graven, og denne spøken ble til sannhet da hun døde i oktober i fjor, 84 år gammel.

Robert Lund bor i Drøbak, langt unna Øksnes. Men familien passer på bregnen i barndomshjemmet. Da Robert og Sissel giftet seg i 2012, hadde Sissel en del av bregnen i sin brudebukett.

– Det var veldig spesielt for meg. Det hadde betydd mye for svigermor, og betydde mye for meg og, sier Sissel.

(Artikkelen fortsetter under)

Begravet med den viktige blomsten

– Vi har også en avlegger i Drøbak, men vi sliter litt med å få den til. Den sturer om vinteren, men kommer seg om våren, forteller Sissel.

Hele livet stelte Emma Edvarda sin plante, og gav bort avleggere til familie og venner.

– Da mamma døde i fjor, ordnet begravelsesbyrået det sånn at da de pyntet henne i kisten hadde de med en kvist fra bregnen og pyntet henne med den i kisten. Og den var en stor del av båredekorasjonen.

Med dét fikk Emma Edvarda rett, bregnen fulgte henne i graven, via blomsterhandler og begravelsesbyrå. For ett år før Emma Edvarda gikk bort, fikk blomsterhandler Sissel Woie en del av blomsten.

– Ekstra fin det året hun døde

– Da hun dro på gamlehjem fikk jeg den, og den har stått i stua hjemme hos oss lenge. Den visner ned om vinteren, med bare ett blad i gjen. Og så kommer det nytt på våren, forteller Sissel Woie.

– Det året Emma Edvarda døde kom bregnen med masse små blomster og var ekstra fin. Da brukte vi den i kistedekorasjonen hennes. Det var et spesielt oppdrag.

Woie kan fortelle at akkurat denne blomsten, Asparagus Plumosus, ikke er så vanlig. Den er vanskelig å få tak i, og er mest vanlig i avskåret form, ikke i potte.

– Vi har hatt den i butikken, men det er sjeldent.

Ansvaret for å holde blomsten i live

Robert Lund og familien er klar over at en nedarvet blomst som har overlevd mer enn seks tiår ikke akkurat er hverdagskost.

– Det er en fin historie synes jeg.

Han forteller at alle søsknene føler litt på ansvaret og håper Emma Edvarda sin brullypsblomst skal overleve.

– Det er litt symbolsk for oss, sier Robert, mens han planlegger vanningen av bregnen som står på pidestallen i stua i barndomshjemmet.