– Vi er nødt til å ta tak i taushetskulturen som råder i Sàpmi. Vi må tørre å bryte tabuer om vold i nære relasjoner. Der er vi politikere nødt til å gå foran. Det er ikke en privatsak lenger, men en kriminell handling og et samfunnsproblem som vi må tørre å si fra om, sier sametingspresidenten til NTB.
På kvinnedagen ble en ny forskningsrapport om vold og overgrep i samiske samfunn og Nord-Norge presentert i Sametinget. Her har forskere fra Nasjonalt senter for vold og traumatisk stress dybdeintervjuet fire fokusgrupper fra hjelpeapparat og politi i områder med samisk befolkning.
Lav tillit
Rapporten viser at mange har lav tillit til hjelpeapparatet og at det fortsatt råder en kultur som ikke aksepterer at man sier fra om vold.
– De viktigste funnene er at man ikke har tillit til det offentlige hjelpeapparatet. Vi er nødt til å sette inn tiltak som gjør at man kan ha tillit til at man får den hjelpen man trenger, sier sametingspresidenten.
Rapporten legger ikke fram ny dokumentasjon om omfanget av vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Men den går videre på tidligere studier som har antydet at samer, og særlig samiske kvinner, er mer utsatt for alle typer vold.
Mer voldsutsatt
Levekårsundersøkelsen Saminor II fra 2015 viste at halvparten (49 prosent) av de samiske kvinnene og en drøy tredel (35 prosent) av de ikke-samiske kvinnene i Nord- og Midt-Norge har vært utsatt for vold gjennom livet. Undersøkelsen viste også at samiske kvinner har vært mer utsatt for seksuell vold enn ikke-samiske kvinner i samme område. 17 prosent av de samiske kvinnene og 5 prosent av samiske menn hadde opplevd seksuell vold i oppveksten. Tilsvarende tall for ikke-samer var 11 prosent og 4 prosent.
I den ferske rapporten «Om du tør å spørre, tør folk å svare» sier hjelpeapparatet og politi at de opplever særlige utfordringer i møte med brukere med samisk bakgrunn, spesielt ved tabubelagte temaer som vold og overgrep. De erkjenner at man må bli flinkere til å spørre direkte om vold i små lokalsamfunn og tette familier som holder de vanskelige temaene tett til brystet.
-I frykt for at de selv må bryte opp fra fellesskapet, miste familie og hele sin samiske identitet, velger voldsutsatte å holde vold og overgrep skjult – og lar hensynet til kollektivet gå foran, heter det i rapporten.
Supersamen må vekk
Vibeke Larsen vil også ta et oppgjør med myten om supersamen som skal tåle alt. Fokusgruppene poengterer overfor forskerne at idealet om å være sterk og ikke vise svakhet særlig forventes av samiske kvinner, og at denne myten ikke lenger må få diktere hvordan jenter og kvinner ser på seg selv.
– Vi må vite at det er OK å spørre om hjelp, og ikke skulle klare alt selv. Det er OK å bruke hjelpeapparatet. Men da må også hjelpeapparatet ha forståelse for samisk språk, ha kompetanse og forståelse for den kulturbakgrunnen man kommer fra, sier Vibeke Larsen til NTB.