Russlands invasjon av Ukraina har fått det internasjonale havforskningsrådet (ICES) til å ekskludere Russland fra rådet.
– ICES delegatråd har stemt for å sette en midlertidig suspendering av alle delegater, medlemmer og eksperter fra Russland fra å delta i ICES-aktiviteter, skriver rådet i en uttalelse.
ICES består av 20 medlemsland, deriblant Norge, og er et rådgivende organ for fiskeriforvaltningen i disse landene.
ICES gir hvert år kvoteråd for de viktigste fiskebestandene, men til syvende og sist er det myndighetene i de ulike landene som fastsetter kvotene i sine havområder.
Slik Norge gjør med blant annet torsken i Barentshavet i samarbeid med nettopp Russland.
– Kan få konsekvenser
Leder Kåre Heggebø i Norges Fiskarlag sier at de er spent på hvilken konsekvenser dette får for det viktige samarbeidet med russerne.
– Det er for tidlig å konkludere her, men det kan få konsekvenser for samarbeidet. Vi er redd for alt som kan påvirke torskebestanden negativt, sier han til NRK.
Sammen har Norge og Russland klart å forvalte torskestammen og fordelt kvotene seg imellom slik at begge land har kunnet høste av verdiene på en bærekraftig måte.
I år er den felles torskekvoten på 708.480 tonn. Norges andel er 321.605 tonn.
De to landene var de første i verden som innførte et kvotesystem for den felles torskebestanden.
Noe som har ført til at torskebestanden i dag er en av verdens største og mest robuste.
Sidan 1958 har forskere fra de to landene møttes årlig for å diskutere fag og planlegge felles tokt, konferanser og møter. I 1965 dro forskerne på sitt første felles tokt.
Må håndtere situasjonen
Geir Huse er forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet, og en av to norske delegater i ICES-rådet.
– Det er selvsagt trist at vi er i denne situasjonen, men det er realitetene vi må forholde oss til, sier han i en uttalelse på instituttets hjemmesider.
Til NRK sier Huse at Norge har som utgangspunkt at samarbeidet med russerne skal fortsette.
– På lengre sikt håper vi at vi kan fortsette det gode samarbeidet, og at sanksjonene blir kortvarig.
– Vi kan bruke det som er samlet inn av data så langt, så håper vi at vi kan fortsette dette bilateralt. Og det bør være mulig. Det er Norges holdning at vi skal fortsette fiskerisamarbeidet med Russland.
Men han sier også at det er uheldig at russerne nå ikke kan bidra som før.
– Konsekvensen er at kvoterådene som vi utarbeider i fellesskap med Russland, spesielt knyttet til barentshavbestandene, vil ikke russerne kunne bidra i. Det er veldig uheldig. Så er vi ikke sikker på hvordan Russland vil delta.
ICES viser til at en rekke medlemsland allerede har instruert sine forskere og representanter om å boikotte Russland, eller unngå å engasjere seg i aktiviteter hvor representanter fra Russland er til stede.
Fiskeriministeren: – Vil fortsette russisk samarbeid
Fiskerimininster Bjørnar Skjæran (Ap) forteller at Norge vil fortsette både fiskerisamarbeidet og det bilaterale forskningssamarbeidet om fiskerispørsmål med Russland, og arbeide videre i ICES på vanlig måte.
– Fra norsk side har vi stilt alt bilateralt samarbeid med russiske myndigheter i bero, med noen viktige unntak, som det operative samarbeidet om søk og redning, kyst- og grensevaktens operative kommunikasjon med russiske motparter og fiskerisamarbeidet, sier han til NRK.
– Hva er konsekvensen dersom kvotesamarbeidet mellom Norge og Russland bryter sammen?
– Jeg vil ikke spekulere i dette. En bærekraftig forvaltning krever samarbeid, når flere stater har samme bestand i sine farvann. Overfiske kan sette en bestand langt tilbake, og det kan ta svært lang tid å gjenoppbygge en bestand, om man i det hele tatt klarer det.
