Hopp til innhold

Martijn og Chantal fikk tilbud om gratis bolig – valgte Beiarn over Nederland

Nederlandske Martijn og familien lot seg lokke til Distriks-Norge med gratis bolig. Nå prøver flere kommuner det samme.

Nederlandsk familie flyttet til Beiarn da de lokket med ett års gratis bolig.

Martijn Boltendal og Chantal Koelewijn sammen med barna Oskar (5) og Otis (1).

Foto: Privat

For ett år siden pakket Martijn Boltendal og familien på fire sammen alle tingene sine og flyttet fra Nederland til den lille nordlandskommunen Beiarn.

På Facebook dukket det nemlig opp et innlegg som fanget blikkene deres.

Beiarn kommune tilbød nye tilflyttere ett års gratis bolig som et forsøk på å motvirke befolkningsflukten de opplever.

Innlegget gjorde at terskelen for å følge flyttedrømmen ble lavere, forteller Boltendal.

Chantel og sønn på fjellet

Den nederlandske familien har blitt godt etablert i Beiarn, og tar naturen ofte i bruk.

Foto: Privat

– Jeg tror muligheten til å få dekket husleie ett år gir folk litt pusterom. Du får mulighet til å se om du trives, og det er litt enklere å teste, sier han.

Nå har de bodd i kommunen i over ett år. De har kjøpt seg et småbruk og har store planer om å bli boende.

Det kaller ordføreren i Beiarn, André Kristoffersen, en suksess.

Beiarn luftfoto tållodalen

Innerst i en dal i Salten i Nordland finner du Beiarn kommune.

Foto: Benjamin Fredriksen

Fem av seks familier ble værende

I løpet av prosjektet flyttet seks familier til Beiarn, og ordføreren forteller at alle med unntak av én familie har valgt å bli boende.

– For oss fungerte prosjektet veldig godt, sier Kristoffersen.

Andre Kristoffersen. Sp-ordførar i Beiarn kommune

Ordføreren i Beiarn kommune, André Kristoffersen, kan fortelle om stor suksess da de gjennomførte et lignende prosjekt.

– Som regel flytter familier på seg på grunn av jobb, men med dette prosjektet kjøper man seg litt flere muligheter, mener ordføreren.

Flere av de som flyttet til Beiarn gjennom dette prosjektet fant seg jobb først etter at de flyttet.

Boltendal jobber som miljøarbeider i kommunen og konen Chantal har fått jobb i barnehage.

Nå har også kommunestyret i Rødøy kommune blitt enige om å ha et lignende prosjekt.

Les også Direktøren sier kommunen må spare – ordføreren kontrer med gratis barnehage til alle

Bø i Vesterålen

Rødøy tar grep

– Som i mange andre distriktskommuner går folketallet også ned i Rødøy, sier ordfører i Rødøy kommune, Inger Monsen.

– Vi kan ikke sitte å se på at folketallet går ned uten å gjøre noe, legger hun til.

Siden 2000 har kommunen mistet 431 innbyggere. I løpet av 2022 mistet de 14 innbyggere.

Derfor har de kommet fram til en rekke tiltak de håper vil øke innbyggertallet:

  • Ett års gratis bolig
  • Halv pris på barnehage
  • Stimuleringstilskudd for bygging og kjøp av bolig
  • Kommunalt rentefritt etableringslån for førstegangsetablerere
Jimmy E. Krogh (leder for mindretallsgruppen i kommunestyret i Rødøy) og ordfører Inger Monsen.

Leder for mindretallsgruppen i kommunestyret i Rødøy, Jimmy E. Krogh og ordfører Inger Monsen

Foto: Privat

– Det gode livet i Rødøy

Monsen sier de prøver å selge det gode livet i Rødøy.

– Et litt annet liv enn det urbane. Vi må håpe noen ser muligheten til å leve det gode livet i Rødøy, slik vi gjør, sier Monsen.

Allerede har flere meldt sin interesse, legger hun til.

Fem kommunale bygninger er i første omgang satt av til formålet.

– Det kommer til å koste en del, jeg er fullt klar over det. Kommunestyret har satt av en del midler i budsjettet.

– Vi må bruke penger for å få flere innbyggere i kommunen, og vi mener det er vel brukte penger, legger hun til.

Utsikt fra Rødøyløva

Utsikt fra Rødøyløva.

Foto: Elise Angermo Fossland / NRK

– Viktig at tilflytterne kan leve ut hele livet sitt

Det å flytte er et stort valg å ta for de fleste.

Det handler om hele livet, og det er nok få som flytter på grunn av slike tiltak, tror seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet ved Oslo Met, Heidi Bergsli, og legger til:

– Men det kan hjelpe folk som vurderer å ta en jobb, eller flytte til eller tilbake til et sted, til å ta dette valget.

Heidi Bergsli, forsker

– Kommunene bare må fortsette å prøve ut forskjellige tiltak, med den risikoen at de ikke har noen eller langvarig effekt, sier Heidi Bergsli.

Foto: Sonja Balci

Ifølge Bergsli har norske kommuner jobbet aktivt med å tiltrekke nye innbyggere siden 1990-tallet.

Det har de blant annet gjort gjennom profilering, tilbakeflytterkampanjer, høyere lønn og flyttebidrag.

Mange kommuner har også bidratt med leiebolig og gitt boligtilskudd, som er det konkrete tiltaket i Rødøy.

Det er imidlertid vanskelig å måle effekten av enkelttiltak fordi det er mange grunner til at folk blir eller flytter, som smelter sammen, forklarer forskeren.

Mindre kommuner og særlig nordnorske distriktskommuner er de som bruker flest tiltak for å tiltrekke seg innbyggere, ifølge en undersøkelse som Kommunal- og distriktsdepartementet har gjennomført, opplyser Bergsli.

For tilflyttere er det viktig at de kan leve ut hele livet sitt på stedet, at jobb og bolig er på plass, men også at de har en fritid og et sosialt liv som er godt.

Hvis kommunene også skal få folk til å bli, er det derfor viktig at de blir tatt godt imot og får tilhørighet til stedet, legger hun til.

Likevel tror Bergsli det er lurt å se mange tiltak i sammenheng og bidra til å styrke de lokalsamfunnene man faktisk har, i tillegg til å prøve ut nye ting.

Les også Direktøren sier kommunen må spare – ordføreren kontrer med gratis barnehage til alle

Bø i Vesterålen

Viktig å sørge for god mottakelse

– Uansett hvilke tiltak kommunene gjør for å få tilflyttere til å komme en plass, er det aller viktigste å sørge for at folk blir boende i kommunen.

Det sier kommunikasjonssjef i Distriktssenteret, Dan-Erik Aggvin, og legger til:

– Det er der de har mest å hente på effekt tror vi, sier kommunikasjonssjefen.

Dan-Erik Aggvin, kommunikasjonssjef i Distriktssenteret

Dan-Erik Aggvin, kommunikasjonssjef i Distriktssenteret. Distriktssenteret jobber for å gjøre det attraktivt å bo og jobbe i distriktene.

Foto: Distriktssenteret

Han mener tiltak som Rødøy og Beiarn lokker med i størst grad påvirker de som allerede er på flyttefot.

Derfor er det bedre å bruke ressurser på å få folk til å trives og bli værende, enn å hele tiden prøver å få tak i nye innbyggere.